Det finnes mer enn 100 000 foreninger og lag i Norge, med til sammen rundt 9,2 millioner medlemskap. Likevel har vi ingen lov som legger rammene for hvordan en forening skal etableres, drives og avvikles. Derfor har Næringsdepartementet foreslått at det skal utarbeides en ny foreningslov. Her gir vi en innføring i hva som er gjeldende rett i dag. I neste #VissteDuAt i uke 50 redegjør vi for foreningers ledende organer. 

Hvilke regler gjelder?

En forening er en selveiende sammenslutning med medlemmer, som skal fremme ett eller flere formål av ideell, politisk eller annen art. Foreningens overskudd, gjeld eller formue kan ikke deles ut til medlemmene, i motsetning til et aksjeselskap der eierne for eksempel kan ta imot utbytte fra selskapet. Foreninger må også holdes adskilt fra stiftelser og samvirkeforetak, som, til tross for visse likhetstrekk, reguleres av andre regler. Videre er foreninger typisk åpne for nye medlemmer og har derfor gjerne varierende medlemstall.  

Det at foreninger finnes i så mange størrelser, og kan ha så mange ulike formål, har vanskeliggjort noen enhetlig juridisk regulering på området. Spørsmål har hittil blitt løst konkret, ut fra generelle foreningsrettslige prinsipper. I tillegg reguleres foreningenes liv og virke i all hovedsak av sine egne vedtekter og foreningens formål, vedtatt på årsmøtet.  

Det mest grunnleggende prinsippet i foreningsretten er foreningsfriheten. Dette inkluderer både muligheten til å danne og slutte seg til de foreninger man ønsker, og friheten til å avstå fra foreningsvirksomhet.  

Å stifte et lag eller en forening

Vanligvis stiftes en forening ved at man fatter en beslutning om nettopp dette på det konstituerende stiftelsesmøtet. Her vedtas også som regel foreningens vedtekter, styret og eventuelle andre organer. Selv om dette er hovedregelen er det ingenting i veien for at en forening kan anses stiftet som følge av enighet mellom stifterne om foreningens formål og andre hovedpunkter i foreningsforholdet.  

Det er ikke noe krav om registering av foreninger for at de skal anses stiftet, men har man som formål å drive næringsvirksomhet, må foreningen registreres i Foretaksregisteret. Registrering i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret gir foreningen organisasjonsnummer, noe som er en forutsetning for å få bankkonto og liknende, men også for å få støtte fra offentlige og private bidragsytere. Hvis foreningen driver med frivillig aktivitet, kan man i tillegg registrere den i Frivillighetsregisteret. Dette gjør det mulig å få penger gjennom grasrotandelen eller søke om mva-kompensasjon. I praksis skjer registrering i Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret samtidig, ved utfylling av samordnet registermelding, der info til begge registre inngår.  
 

Opphør av foreningen gir ikke medlemmene rett til dens eiendeler 

Det vanligste er at vedtektene regulerer hvordan foreningen eventuelt skal oppløses når den tid kommer. Som regel gjøres dette på årsmøtet, og beslutningen fattes gjerne med samme flertallskrav som vedtektsendringer, eller med enda høyere flertall. Foreninger kan også opphøre ved degenerasjon, det vil si at medlemsmassen gradvis forsvinner eller at foreningen har gradvis mindre aktivitet, for så nærmest å svinne bort. Videre kan foreninger opphøre ved både konkurs, fusjon og fisjon, etter vanlige regler for disse prosessene.  

Det særegne ved foreninger, sammenlignet med andre sammenslutninger, er at medlemmene heller ikke ved enden av dens livsløp, får rett til dens gjenværende formuesmasse. Der vedtektene ikke gir anvisning på hva som eventuelt skal gjøres med verdier etter foreningens død, er det vanligste at de går til et formål som er sammenfallende med foreningens eget, typisk en liknende forening.  

Share on Facebook

Share on Linkedin