En bedrift bør ha et bevisst forhold til konkurranseloven ved deling av informasjon, og i sin handlemåte og kommunikasjon med konkurrerende virksomheter.  
 

Konkurransebegrensende samarbeid er ulovlig

Konkurranseloven har en regel om at en enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning «å hindre, innskrenke eller vri konkurransen», er forbudt.  
 

Det er altså slik at både samarbeid som er konkurransebegrensende etter sitt formål, og samarbeid som har en konkurransebegrensende virkning er ulovlig. For virkningsvurderingen må man først identifisere markedet, og deretter foreta en grundig og bred vurdering av hva samarbeidet faktisk fører til i det identifiserte markedet. Vurderingen er basert på empiri og økonomiske analyser. 
 

Hva som er et konkurransebegrensende samarbeid etter sitt formål tolkes objektivt

For spørsmålet om et samarbeid er konkurransebegrensende etter sitt formål er det ikke nødvendig å påvise at konkurransen faktisk ble svekket. Det gjøres en vurdering av om samarbeidet objektivt sett kan anses å ha et konkurransebegrensende formål, og en parts subjektive intensjon tillegges ikke stor vekt ved denne vurderingen.
 

Formålsovertredelsene regnes som de klareste tilfellene av konkurransebegrensende samarbeid. Et samarbeid som har konkurransebegrensende formål er ulovlig på grunn av samarbeidets konkurranseskadelige natur. Konsekvensen er at en aktør kan risikere å bli felt for å ha inngått avtale om samarbeid som etter sitt formål er konkurransebegrensende også i tilfeller hvor det ikke faktisk har vært meningen å begrense konkurransen.
 

En «avtale» tolkes svært vidt – i realiteten omfattes de fleste former for samarbeid

Selv om loven gir anvisning på at det i hovedsak er konkurransebegrensende «avtaler» som er forbudt, kan også annen oppførsel enn det som er naturlig å omtale som avtaler omfattes av forbudet. Avtalens form er uten betydning (den kan være både skriftlig og muntlig), og det er heller ikke et krav om at avtalen må være juridisk bindende.
 

Det er følgelig ikke bare det bevisste og målrettede konkurransebegrensende samarbeid som forbys av konkurranseloven. Kommunikasjon som ikke er ment som et formelt samarbeid, kan omfattes av lovens forbudsbestemmelser. Det er derfor viktig for en bedrift å være bevisst på all sin kommunikasjon utad.
 

Deling av informasjon

Deling av informasjon, både indirekte og direkte, og både å gi og motta informasjon, kan rammes av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid.
 

Det er alltid forbudt å dele konkurransesensitiv informasjon. Med dette menes informasjon om priser, strategiske planer for fremtiden, produksjonsvolum, hvilke anbudskonkurranser man skal delta i og annen strategisk informasjon som er egnet til å redusere den strategiske usikkerheten mellom konkurrenter.  
 

Reglene skiller ikke mellom hvordan informasjonen er gitt – om informasjonen for eksempel er sendt direkte til en annen part, om det er lagt ut åpent på egne hjemmesider, eller om det er delt via en uformell samtale på et tilfeldig arrangement, er uten betydning.
 

Tips: Vær bevisst på egen kommunikasjon, hvordan det ageres på mottak av uønsket informasjon, og hvilke selskaper det inngås samarbeid med.

Det finnes en rekke eksempler på at Konkurransetilsynet har utstedt betydelige bøter til aktører som ikke har overholdt reglene som følger av konkurranseloven.
 

Bedrifter bør alltid ha et bevisst forhold til hvilke foretak som er konkurrenter, eller som kan bli konkurrenter i fremtiden. Det er bedre for alle parter å innrette seg slik at man er innenfor lovverket til enhver tid, fremfor å havne i en strid med Konkurransetilsynet.
 

Advokatene i Svensson Nøkleby svarer på spørsmål knyttet til bedrifters konkurranserettslige handlingsrom. Ta kontakt dersom du eller din bedrift har behov for bistand.

Share on Facebook

Share on Linkedin