Regjeringen foreslår mer effektive regler om gjeldsforhandling og restrukturering 28.04.2020
Koronautbruddet har skutt fart i arbeidet med nye regler om gjeldsforhandling og restrukturering. For å hindre unødvendige konkurser, foreslår regjeringen nå en midlertidig lov om «rekonstruksjon», som skal gjøre det enklere å gjennomføre gjeldsforhandlinger og restruktureringer i selskaper som har likviditetsproblemer, men som ellers er lønnsomme, under normale omstendigheter.
De nåværende reglene om gjeldsforhandling og akkord i konkursloven er upraktiske og lite brukt. Vilkårene for åpning av gjeldsforhandling er så strenge at bedrifter ikke kan benytte ordningen før den økonomiske situasjonen er svært alvorlig. Når gjeldsforhandlingsprosessen i tillegg kan være dyr, innebærer dette at bedriftene ofte ikke har likvide midler til å gjennomføre en gjeldsforhandling.
Lovforslaget regjeringen nå har lagt frem, skal gjøre forhandling om gjeld og restrukturering til et mer tilgjengelig og effektivt verktøy. Formålet er å hindre konkurs i virksomheter som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte.
Loven skal være midlertidig, men regjeringen gir klart uttrykk for at det vil være aktuelt å videreføre flere av de foreslåtte reglene også etter at koronakrisen har lagt seg.
Her er en oversikt over de viktigste forslagene til ny «lov om rekonstruksjon»:
Tidligere åpning av forhandlinger
Ett av de viktigste forslagene i den nye loven er å åpne for at gjeldsforhandling, eller rekonstruksjonsforhandling som det heter i den nye loven, skal kunne åpnes på et tidligere tidspunkt. Etter dagens regelverk kan ikke gjeldsforhandling åpnes før skyldneren er illikvid, noe som betyr at skyldneren må ha betalingsproblemer.
Etter den nye loven kreves det kun at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Hva som regnes som «overskuelig fremtid», må vurderes konkret, men ut ifra forarbeidene vil alvorlige økonomiske problemer som ligger to år frem i tid, kunne gi grunnlag for åpning.
Begjæring fra kreditor som grunnlag for rekonstruksjonsforhandling
Etter dagens regelverk er det kun skyldner som kan begjære åpning av gjeldsforhandling. Dette forslås endret med den nye loven, slik at også kreditorer kan begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling. Dersom det er en kreditor som begjærer rekonstruksjonsforhandling, kreves likevel samtykke fra skyldneren.
Konvertering av gjeld til aksjekapital
En annen sentral del av regjeringens forslag er at et flertall av kreditorene skal kunne beslutte at gjeld skal konverteres til aksjekapital i skyldners selskap. Dette gjelder i utgangspunktet bare overfor kreditorer som samtykker til slik konvertering. Loven gjør imidlertid unntak fra samtykkekravet der «tungtveiende hensyn taler for det» og kreditorene som ikke samtykker, «åpenbart ikke har rimelig grunn» til dette.
Dette forslaget vil kunne skape mer fleksibilitet for de involverte partene. Som oftest vil skyldneren ha store problemer med likviditeten, og da er det ikke nok med ettergivelse av gjeld. Ved å åpne for konvertering til aksjekapital, bedres egenkapitalen og arbeidet med å finansiere driften blir enklere.
Superpant for finansiering av gjeldsforhandlingene
Finansiering av virksomheten i perioden gjeldsforhandlingene foregår, er ofte et problem etter dagens regelverk. Det er foreslått at den nye rekonstruksjonsloven skal bøte på dette med såkalt superpant. I rekonstruksjonsperioden skal bedrifter kunne ta opp lån med pantesikkerhet i varelager, driftstilbehør og fordringer som går foran eksisterende panthavere. Dette skal gjøre det enklere for skyldneren å finansiere drift av virksomheten i rekonstruksjonsperioden. For eksisterende panthavere kan dette imidlertid innebære et alvorlig inngrep i deres rett til dekning.
Unntak fra statens fortrinnsrett for skattekrav
Regjeringens lovforslag gir også forskriftshjemmel til å fastsette unntak fra statens fortrinnsrett for dekning av skatt og merverdiavgift. Statens fortrinnsrett innebærer ofte at det er lite eller ingenting igjen for de uprioriterte kreditorene å forhandle om. Dersom en gjør unntak fra fortrinnsretten, vil en oftere være i en situasjon der det er utsikter til dekning for de uprioriterte fordringshaverne, noe som øker mulighetene for et flertall for en rekonstruksjon.
Share on Facebook
Share on Linkedin
