I vårt forrige nyhetsbrev gikk vi nærmere inn på de lovendringene som trådte i kraft juli 2022. Vi minner om disse:
- Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder i arbeidsmiljølovens § 14-9 annet ledd bokstav f ble opphevet
- Endringer i hjemmekontorforskriften
- Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger er gjeninnført
De foreslåtte regelendringene knyttet til innleie planlegges gjennomført allerede i 2023. Når tidspunkt for ikrafttredelse er endelig bestemt, vil vi gå nærmere inn på regelendringenes omfang.
-
Styrke retten til heltid
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreslått flere endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. I departementets proposisjon foreslås:
- Å fastsette en bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid
- At behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte
- Å styrke deltidsansattes fortrinnsrett ved å lovfeste at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten
- Å gi deltidsansatte fortrinnsrett til “ekstravakter og lignende”
Departementet har ikke foreslått et tidspunkt for ikrafttredelse.
-
Strengere krav til arbeidsavtalens innhold
Departementet har foreslått å gjennomføre EU-direktiv 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Høringsfristen for lovforslaget er 20. oktober.
De foreslåtte endringene er blant annet:- Arbeidsmiljølovens §§ 14-6 og 14-7 foreslås utvidet slik at følgende forhold også skal inntas i arbeidsavtalen:
- Identiteten til innleievirksomheten ved innleie fra bemanningsforetak
- Sosiale sikringsordninger
- Rett til kompetanseutvikling
- Betalt fravær
- Fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet
- Fristen til å sørge for arbeidsavtale etter § 14-5 annet ledd forkortes fra én måned til syv dager etter arbeidsforholdets begynnelse.
- Ny presumsjons- og bevisbyrderegel i § 14-6 i tilfeller der arbeidsgiver ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig, som innebærer at arbeidstakeren anses som ansatt fast dersom ikke arbeidsgiver sannsynliggjør noe annet.
- Ny bestemmelsen i kapittel 14 som gir arbeidstakere som har vært ansatt midlertidig eller i deltidsstilling i mer enn seks måneder rett til å be om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår.
- Arbeidsmiljølovens §§ 14-6 og 14-7 foreslås utvidet slik at følgende forhold også skal inntas i arbeidsavtalen:
-
Høring om endring av trakasseringsreglene i arbeidsmiljøloven
Departementet har foreslått å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, samt styrke arbeidstakernes vern mot trakassering og seksuell trakassering. Høringsfristen for lovforslaget var 8. juni og høringen er under behandling.
Departementets forslag er blant annet:
- Arbeidsmiljølovens bestemmelse om vern mot trakassering skal presiseres til å innebære et vern mot seksuell trakassering også
- At arbeidsgiver forpliktes til å ha rutiner mot trakassering og seksuell trakassering på arbeidsplassen etter lov eller forskrift
- Tydeliggjøre verneombudets oppgaver med å påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø ivaretas
- At definisjonen på “trakassering” og “seksuell trakassering” etter likestillings- og diskrimineringsloven inntas i arbeidsmiljøloven
-
Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidskriminalitet
Den 1. oktober la regjeringen frem en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidskriminalitet. Handlingsplanen skal blant annet bidra til å styrke arbeidstakerrettigheter for å hindre utnyttelse av arbeidstakere, øke kunnskap om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og legge til rette for mer tverretatlig samarbeid med kontroll og oppfølging.
Usikre og uforutsigbare arbeidsforhold og løse tilknytningsformer fremheves som grobunn for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen ønsker derfor blant annet å:
- Tydeliggjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven slik at andelen som befinner seg i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker er lavest mulig
- Sikre arbeidstakere tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår; dette arbeidet er allerede påbegynt ved forslagene om endringer i reglene om skriftlig arbeidsavtale
- Tydeliggjøre kravene til innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker for å sikre bedre boforhold
- Sikre arbeidstakeres rettigheter ved konkurs som ledd i å bekjempe useriøse aktører som utnytter konkursordningen
Les hele rapporten her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/test/id2928944/
-
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli
- Loven skal fremme norske virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi har skrevet mer detaljert om lovens innhold og tips til virksomheter her: https://www.svenssonnokleby.no/no/aktuelt-artikler/apenhetsloven-en-kort-innforing-og-fem-tips
-
Høyesterett om retten til å stå i stilling ved avskjed
- Utgangspunktet ved avskjed er at arbeidstakeren må fratre sin stilling med umiddelbar virkning. Arbeidstakeren har ved avskjed ikke rett til å stå i stillingen frem til spørsmålet om avskjedens rettmessighet er rettskraftig avgjort. Det finnes imidlertid et unntak til dette i arbeidsmiljøloven § 15-11 tredje ledd annet punktum. Etter bestemmelsen kan arbeidstakeren begjære gjeninntredelse, og la domstolen avgjøre om arbeidstakeren skal få anledning til å fortsette i stillingen frem til saken er rettskraftig avgjort.
Lagmannsretten hadde i sin dom gitt arbeidstakeren medhold.
Høyesteretts ankeutvalg viste til at når grunnlaget for avskjeden anses tvilsomt, skal det foretas en konkret rimelighetsvurdering av begge parters interesser ved vurderingen av om det er tilstrekkelig grunn til å la arbeidstakeren stå i stillingen. I rimelighetsvurderingen til lagmannsretten hadde kun arbeidstakers interesser blitt trukket frem. Høyesterett kom derfor til at lagmannsrettens kjennelse bygget på en uriktig forståelse av bestemmelsen, og kjennelsen ble opphevet. Dommen gir derfor veiledning på hvilke interesser som skal vektlegges ved rimelighetsvurderingen.
- Utgangspunktet ved avskjed er at arbeidstakeren må fratre sin stilling med umiddelbar virkning. Arbeidstakeren har ved avskjed ikke rett til å stå i stillingen frem til spørsmålet om avskjedens rettmessighet er rettskraftig avgjort. Det finnes imidlertid et unntak til dette i arbeidsmiljøloven § 15-11 tredje ledd annet punktum. Etter bestemmelsen kan arbeidstakeren begjære gjeninntredelse, og la domstolen avgjøre om arbeidstakeren skal få anledning til å fortsette i stillingen frem til saken er rettskraftig avgjort.
-
Høyesterett behandler lovligheten av midlertidig ansettelse
- I september har Høyesterett behandlet en sak om lovligheten av en midlertidig ansettelse. Arbeidstakeren er lærer, slik at saken kan ha stor betydning for mange ansatte i skoleverket. Høyesteretts dom er ikke ennå publisert, men kan ventes om kort tid.
-
Lagmannsretten om nedbemanning i Widerøe (LF-2022-8753)
Høsten 2020 gjennomførte Widerøe en omfattende nedbemanning grunnet produksjonsfall etter Covid-19 og endringer i kontrakter med SAS. Utgangspunktet ved nedbemanning er at hele selskapet skal inngå i utvelgelseskretsen av de overtallige arbeidstakerne.
Hovedspørsmålet i saken var om Widerøe hadde adgang til å snevre inn utvelgelsen på hver flyplass til to kretser. Lagmannsretten bemerker at det kreves tungtveiende grunner for å snevre inn en utvelgelseskrets, og at ansiennitet ikke helt må miste sin betydning eller bli vesentlig svekket ved valget av krets(er). Utvelgelseskretsen(e) må også være saklig begrunnet, som innebærer et krav om forsvarlig saksbehandling som sikrer at det faktum arbeidsgiver baserer utvelgelsen på er korrekt.
I det konkrete spørsmålet om Widerøe hadde anledning til å bruke to utvelgelseskretser, delte lagmannsretten seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at det forelå tungtveiende grunner for å bruke to kretser, og at ansiennitetsprinsippet ikke ble vesentlig svekket. Blant annet ble det vektlagt at de ansatte på flyplassen var delt i to avdelinger med forskjellige krav til kursing og praksis, forskjellige lagledere og egne turnuser. Retten la særlig vekt på at selskapet var i en kritisk situasjon og at det var en langvarig og konsekvent praksis med bruk av to kretser.