Joruns siste dag etter nærmere 50 år som advokatsekretær
For mange av oss i Svensson Nøkleby markerer dette slutten på en epoke, og det blir det utvilsomt rart å gå inn i et nytt år uten Jorun på kontoret. Samtidig er vi veldig takknemlige for alle årene hun har gitt oss – alltid serviceinnstilt, hjelpsom, lærevillig og omsorgsfull.
Advokatbransjen opplever store omskiftninger om dagen, og det er ikke mange som har vært med på den samme reisen når det gjelder endringer og utvikling som det Jorun har. Vi har bedt henne fortelle litt om den historien.
Fortell oss litt om hvordan arbeidssituasjonen var da du først begynte å jobbe
I 1976 begynte jeg å jobbe fast som advokatsekretær hos min svigerfar advokat Dagfinn Huseby. Den gang var vi to sekretærer i tillegg til svigerfar.
I 1983 ble hans nevø, advokat Arne Martin Huseby, tatt inn i firmaet, og deretter ble advokat Sissel Bache og advokat Halvor Storskogen ansatt. Både Arne Martin og Halvor er fremdeles i Svensson Nøkleby.
Deretter kom det noen sammenslåinger som gjorde at vi vokste. I 1992 slo vi oss sammen med Svensson & Co og i 2000 med Nøkleby § Co. Vi ble da mange advokater og sekretærer, og jeg var litt spent på hvordan det ville bli, men det gikk jo veldig fint.
Du kunne jo egentlig gått av med pensjon for noen år siden. Hva gjorde at du fortsatte å jobbe såpass lenge etter at du egentlig kunne pensjonert deg?
Jeg fortsatte å jobbe fordi vi har hatt et svært godt arbeidsmiljø med de unge ansatte og de som har vært her lenge. Årene går fort når man trives med det man gjør.
Hva har du satt mest pris på i løpet av ditt arbeidsliv i Svensson Nøkleby?
Jeg har satt pris på å få jobbe sammen med advokatene for å hjelpe kundene våre og få oppgavene gjort. Jeg har dessuten trivdes svært godt i det miljøet som har utviklet seg i Svensson Nøkleby.
Hva gleder du deg mest til som pensjonist på fulltid?
Jeg gleder meg til å få litt mer tid med mine to barnebarn og til nye opplevelser og mer egentid.
Hva vil du savne mest fra arbeidslivet?
Jeg vil nok savne alle menneskene i Svensson Nøkleby, og alt det jeg har fått være med på av reiser og sammenkomster. Men kanskje er det de vanlige arbeidsdagene jeg vil savne aller mest.