Uke 17: #VissteDuAt - EUs forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, klima og miljø – hva nå? 28.04.2022
Den 23. februar 2022 la EU-kommisjonen frem et direktivforslag om virksomheters aktsomhetsvurderinger. Målet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra virksomheter i alle ledd i deres leverandørkjeder. Direktivforslaget inneholder regler om aktsomhetsvurderinger og styreansvar for virksomheter av en viss størrelse, og vil kunne få store konsekvenser for norsk næringsliv om det blir vedtatt.
Vi har tidligere skrevet om åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022. Den norske åpenhetsloven skal sikre respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendig arbeid.
Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning. Direktivforslaget har en høyere terskel for hvilke virksomheter som omfattes, og mellomstore og mindre foretak faller som utgangspunkt utenfor direktivforslaget. Dette betyr at mange norske virksomheter vil omfattes av åpenhetsloven, men ikke av direktivforslaget. Dette vil reise viktige spørsmål dersom regelverket skal implementeres i norsk rett. EU-kommisjonen har imidlertid signalisert at det på sikt er ønskelig å utvide direktivet også for små og mellomstore selskaper.
Direktivet stiller - i likhet med åpenhetsloven - krav til selskapers plikt til aktsomhetsvurderinger. Åpenhetslovens krav til aktsomhetsvurderinger bygger på UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Direktivforslaget er betraktelig mer detaljert enn aktsomhetsvurderingene i UNGP og OECDs retningslinjer. I tillegg pålegger direktivet selvstendige plikter til å bekjempe klimaendring og krav til styrets aktsomhetsplikt. Norsk rett har ikke noen bestemmelser som direkte tilsvarer direktivkravet i dag.
Selskapene som omfattes av direktivet, vil derfor stå overfor strengere regulering enn etter åpenhetsloven.
EU-kommisjonens forslag skal de neste månedene legges frem for Europaparlamentet med henblikk på vedtagelse. Dersom direktivet blir vedtatt, har medlemslandene to eller fire år på å gjennomføre direktivet. Norske virksomheter bør forberede seg på nye regler samt etablere tilstrekkelige rutiner og prosedyrer for å være i tråd med lovens krav.
Del på facebook
Del på LinkedIn
