Uke 11: VissteDuAt - Skattemessig behandling av fordel ved ansattes erverv av aksjer til underpris 18.03.2022 | Skatt og avgift
Når en ansatt kjøper aksjer i arbeidsgiverselskapet til underpris, vil underprisen utgjøre en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Dette som følge av at den ansatte får rett til avkasting uten at det betales fullt vederlag for denne retten.
Spørsmålet om hvordan aksjer som tilbys ansatte som ledd i et aksjeincentivprogram skal prises, dukker stadig opp. Det skattemessige riset bak speilet er at underpriser i forhold til en markedspris blir skattepliktig som lønn. For å unngå dette bruker næringslivet til dels store ressurser på kreative prisingsmodeller for at ansatte unngår fordelsbeskatning. En slik modell er den såkalte Kruse Smith-modellen, oppkalt etter en Høyesterettsdom avsagt i 2000.
Modellen går i korthet ut på at den ansatte kun betaler en del av markedsverdien når han erverver aksjene. Den resterende delen av kjøpesummen (restvederlaget) gjøres opp på senere når aksjene selges/realiseres. Og da ved at realisasjonsvederlaget reduseres med differansen mellom markedsverdien og det den ansatte betalte for aksjene på tildelingstidspunktet.
Er det greit?
Skatteetaten har nå avgitt en prinsipputtalelse om den skattemessige behandlingen av slike aksjeincentivmodeller. Her aksepteres i og for seg modellen, men om den skattemessige behandlingen av restvederlaget skal beskattes som arbeidsinntekt, beror på en konkret vurdering av vilkårene ved den ansattes kjøp og salg av aksjene.
Skatteetaten legger til grunn at i Kruse Smith-modellen vil det foreligge skattepliktig underpris, med mindre restvederlaget utgjør en reell selgerkreditt eller et lån der den ansatte påtar seg en reell betalingsforpliktelse. Det foreligge et lån dersom den ansatte har fått eierskap til aksjene, med en forpliktelse til å betale resten av kjøpesummen senere. Om dette først skjer ved senere realisasjon, er det greit, og beskatning som arbeidsinntekt unngås.
Er det imidlertid klausuler som begrenser tapsrisikoen ved investeringen, f.eks. bestemmelser om hel eller delvis ettergivelse dersom nærmere angitte begivenheter inntrer, vil underprisen bli beskattet som lønn. Det samme vil være tilfellet når det er avtalt at restvederlaget ikke skal betales med mindre den ansattes gevinst på aksjene minst dekker betalingsforpliktelsen. I slike situasjoner foreligger ikke en ubetinget betalingsforpliktelse, og da anser ikke skatteetaten at det foreligger et reelt lån. Underprisen blir dermed beskattet som arbeidsinntekt.
Ved en beskatning av underprisen som arbeidsinntekt vil inngangsverdien på aksjene være det den ansatte betaler for aksjene, med tillegg av den fordelen den ansatte har blitt beskattet for, dvs. samlet tilsvarende markedsverdien.
Vær oppmerksom på at hvis det foreligger et reelt lån, skal dette renteberegnes. Også en rente lavere enn markedsrente vil skattemessig bli vurdert som en fordel vunnet ved arbeid, og beskattes som sådan. Man bør derfor være nøye med å legge normrenten i arbeidsforhold til grunn. Den er ment å tilsvare en markedsrente.
Senere avkasting på aksjene beskattes som kapitalinntekt.
***
Vurderingen av underpris er den samme ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet der kjøpesum og salgssum for aksjer i arbeidsgiverselskapet fastsettes etter de samme prinsippene, og gir en verdi som er lavere enn markedsverdi. En variant er verdi beregnet på grunnlag av bokførte verdier, også omtalt som naken-inn-naken-ut-modellen.
Også i slike incentivordninger er utgangpunktet at det alltid skal gjøres en vurdering av om det foreligger en underpris på ervervstidspunktet. Gjør det det, skal fordelen skattlegges som lønn, uavhengig av om samme prinsippet legges til grunn ved fremtidig salg.
Fordelen vurderes ut fra hvilken pris en uavhengig tredjepart ville lagt til grunn med de samme betingelsene. Det må gjøres en konkret verdsettelse i hver enkelt sak, der momenter som forventinger om fremtidige utdelinger, restriksjoner knyttet til salg, illikviditet, minoritet mv. spiller inn. Hvis verdsettelsen viser at den ansatte har betalt mindre enn han måtte betalt for å oppnå tilsvarende betingelser hos en uavhengig part, vil det foreligge en skattepliktig fordel.
Del på facebook
Del på LinkedIn
