Syntetiske aksjer eller opsjoner kan være en god løsning for å incentivere ansatte. Dette gjelder særlig i selskaper hvor man har en begrenset eierkrets, men ønsker å incentivere ansatte uten å utvide eierkretsen i selskapet. Typisk vil dette gjelde familieeide selskaper. Men før man etablerer ordninger med syntetiske aksjer eller opsjoner, bør man ta stilling til den skattemessige behandlingen og kostnadene ved ordningen.
 

Ordninger med bruk av syntetiske aksjer og opsjoner har blitt aktualisert den senere tid ved to bindende forhåndsuttalelser fra Skatteetaten som både gir avklaringer, men som også reiser spørsmål. Uttalelsen i BFU 13/2023 omhandler syntetiske aksjer i relasjon til fritaksmodellen og aksjonærmodellen. BFU 3/2024 gjelder syntetiske opsjoner i arbeidsforhold.
 

Hva er syntetiske aksjer og syntetiske opsjoner?

Syntetiske aksjer er en kontrakt mellom innehaver og utsteder av de syntetiske aksjene basert på en privat avtale. De gir økonomiske rettigheter som om innehaveren faktisk eide aksjer, men uten at innehaveren har rett til å utøve eierbeføyelser, herunder møte og stemme på generalforsamlingen.

En syntetisk opsjon gir en rett på kontant utbetaling knyttet til verdiutviklingen på aksjene i selskapet innehaveren er ansatt i.
 

BFU 13/2023, Syntetiske aksjer – fritaksmetoden og aksjonærmodellen

Et aksjeselskap ønsker å tilby syntetiske aksjer til to daglige ledere i to datterselskaper. For den ene gjennom personlig holdingselskap, og for den andre personlig. De syntetiske aksjene skal «skygge» investeringen i det selskapet som den daglige lederen har ansvaret for.

Avtalen vil innebære følgende vilkår:
 

• Kjøpet av de syntetiske aksjene finansieres 50 % ved lån fra konsernspissen med rente lik normrenten. Øvrig andel skal innbetales kontant til konsernspissen.
• Prisen skal baseres på verdien av de underliggende aksjene.
• Tre års binding.
• Det skal beregnes 25 % likviditetsrabatt (beregnet etter Black & Scholesmodellen) som reduserer virkelig verdi som følge av bindingstiden.
• De syntetiske aksjene kan kun selges tilbake til konsernspissen.
• Konsernspissen har ulike retter og plikter til å kjøpe tilbake/innløse.
• Ved innløsing etter utløpt bindingstid settes pris lik markedsverdien på de underliggende aksjene.
• De syntetiske aksjene gir ikke rett til løpende avkastning i form av utbytte. Vederlaget justeres derfor opp ved utdelt utbytte eller konsernbidrag, og ned ved kapitalinnskudd eller mottatt konsernbidrag slik at de syntetiske aksjene blir behandlet likt som ordinært aksjeinnehav.

Skattedirektoratet kom til at syntetiske aksjer avleder sin rett fra de underliggende aksjene, og skal dermed vurderes som finansielle instrumenter. Fordi innehaver av de syntetiske aksjene ikke kan bli eier av aksjene/det underliggende objektet, skal de som finansielt instrument undergis separat beskatning. Gevinster og tap på de syntetiske aksjene ved innløsning etter endt bindingstid vil derfor være omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c.  
 

For syntetiske aksjer som er eiet personlig, ble det vurdert om avkastning fra avtalen skulle ansees som annen kapitalinntekt (kapitalavkastning) eller som aksjegevinst eller -tap. Siden de syntetiske aksjene er finansielle instrumenter og ikke aksjer, og der innvinning skjer ved at konsernspissen kjøper tilbake de syntetiske aksjene før eller hvis den ansattes arbeidsforhold avsluttes, kom skatteetaten til at gevinsten/tapet skal skattlegges som kapitalgevinst med 22 %, uten oppjustering og skjerming.
 

Avslutningsvis ble skatteloven § 5-1, jf. § 5-12 (4) om normrente for lån i arbeidsforhold vurdert sammen med reglene om hvordan fordelen skulle fastsettes. Skattedirektoratet kom til at normrenten ikke utløste arbeidsgiveravgift på delfinansiering fra konsernspissen hvor avtalen var inngått med den ansattes holdingselskap.
 

BFU 03/2024, Medinvesteringsordning i arbeidsforhold – Syntetiske opsjoner

Innsender var et selskap som var konsernspiss i et konsern og med ett datterselskap i Norge. De vurderer å innføre en medinvesteringsordning for enkelte ansatte i konsernets norske del. Formålet er å skape et interessefellesskap mellom de aktuelle ansatte og eierne ved å tilby dem å gjøre en investering med eksponering mot verdiutviklingen i konsernet.
 

Saken gjaldt ansatte som kan erverve syntetiske opsjoner som gir rett til kontantvederlag ved innløsning fra arbeidsgiver, istedenfor rett til aksjer som ved ordinære opsjoner.
 

Avtalen om syntetiske opsjoner inneholder i dette tilfellet følgende:
 

• Det skal betales en markedsmessig opsjonspremie (beregnet etter Black & Scholesmodellen).
• Kun dersom markedsverdien på utløsningstidspunktet overstiger 140 % av opprinnelig verdi, med et tak på 385 %, vil det skje en utbetaling på opsjonen.
• Etter tre år vil opsjonen bli gjort opp.
• Dersom den ansatte slutter før, skal opsjonen kjøpes tilbake til markedsverdi.
• Det er også avtalt at en forkjøpsrett ved salg til tredjepart, og ved salg av mer enn 50 % av aksjene i selskapet, vil utløse rett og plikt til å kjøpe og selge opsjonene.

Finansielle instrumenter omfattes ikke av skattelovens alminnelige regler for skatteplikt ved realisasjon av aksjer. Dette i motsetning til hva som følger av reglene for fritaksmetoden, der gevinster og tap ved realisasjon av finansielle instrumenter er omfattet.
 

Skatteetaten vurderte om spesialregelen for opsjoner i arbeidsforhold var anvendelig, jf. skatteloven § 5-14. De anså det som sikker rett at syntetiske opsjoner som kun ga rett til kontantvederlag ved innløsning, og ikke til aksjer, ikke var omfattet av bestemmelsen.
 

Skatteetaten vurderte deretter om gevinst ved realisasjon av instrumentene skulle ansees som en fordel vunnet ved kapital eller arbeid, jf. sktl. § 5-1 (1) for den ansatte. Skatteetaten bygget på forarbeidene til bestemmelsen før skatteloven § 5-14, og en uttalelse fra Finansdepartementet om denne som tilsa at betaling av opsjonspremie ikke skulle ha betydning for den skatterettslige vurderingen. Det gjorde det mulig å se bort fra at det skal betales markedsverdi for den syntetiske opsjonen/tapsrisikoen ved instrumentet. Det ble videre lagt avgjørende vekt på sammenhengen mellom ansettelsesforholdet og tildelingen av de syntetiske opsjonene, og på selskapets tilbakekjøp ved opphør av ansettelsesforholdet eller når den ansatte velger å selge instrumentet. Dette ga etter skattedirektoratets mening såpass klare avvik fra markedsmessige vilkår for opsjoner at konklusjonen ble at gevinst ved innløsning eller tilbakekjøp av de syntetiske opsjonene skulle skattlegges som arbeidsinntekt etter sktl. § 5-1, jf. § 5-10.
 

Forutsatt at gevinsten skulle beskattes som arbeidsinntekt, ble det vurdert hvilket tidspunkt skattleggingen skulle skje. Konklusjonen ble at i og med det betales markedspris ved tildeling av den syntetiske opsjonen, skal beskatning av en eventuell gevinst skje ved realisasjon av opsjonene, jf. skl. § 14-3. Videre kom de til at selskapet skulle beregne og betale arbeidsgiveravgift etter ftrl. § 23-2 for utbetalinger på opsjonene.

***

Tidligere har skatteetatens praksis vært noe varierende og uklar mht om syntetiske opsjoner har vært underlagt lønnsbeskatning eller kapitalbeskatning. Til en viss grad har etaten praktisert at syntetiske opsjoner kan beskattes som kapitalinntekt med 22 % dersom det betales markedsverdi for opsjonene, at de innebærer en reell investeringsrisiko for de ansatte, og at de syntetiske opsjonene er omsettelige. Denne forhåndsuttalelsen strammer inn dette ved at den ikke vektlegger at det betales en opsjonspremie som innebærer en investeringsrisiko for den ansatte, og at den vektlegger at selskapets forkjøpsrett innebærer et avvik fra markedsmessige vilkår for slike opsjoner. Ved tildeling av syntetiske opsjoner er det derfor viktig å være oppmerksom på at disse fort skattlegges på samme måte som en kontantbonus, dvs. som arbeidsinntekt for den ansatte. For selskapet utløser den i tillegg arbeidsgiveravgift.
 

Syntetiske aksjer kan være et gunstig alternativ ved innføring av incentivordninger for ansatte. Dette forutsetter imidlertid at avtalen utformes i tråd med anvisningene gitt av Skattedirektoratet. Videre er det viktig å merke seg at den ansatte må gjøre en investering, og med det ta en risiko.  Det er også viktig å merke seg at incentivordningen kun omfatter gevinst ved realisasjon av de syntetiske aksjene etter endt bindingstid. Løpende avkasting, beregnet med grunnlag i verdiutviklingen på de underliggende aksjene, vil fort bli beskattet som lønnsinntekt, og med beregning av arbeidsgiveravgift.
 

Særlig personlige eiere av syntetiske aksjer vil kunne komme godt ut med syntetiske aksjer istedenfor rene bonusordninger. Er tanken at avkastingen på de syntetiske aksjene skal brukes privat straks bindingstiden er utløpt, bør de i utgangspunktet eies direkte, ikke gjennom holdingselskap. Dette da man i så fall beskattes for utbytte med 37,84 % ved overføring av gevinsten som utbytte fra holdingselskapet til den ansatte personlig, mens direkte eie av syntetiske aksjer kun skattlegges med 22 % som alminnelig kapitalinntekt, jf. uttalelsen.
 

Avtaler om syntetiske aksjer og opsjoner er skreddersøm. Det er en rekke forhold som må ivaretas ved slik avtaler. Det er således viktig å involvere rådgivere tidlig i prosessen slik at man kan sikre en ordning som er skreddersydd både for virksomheten og den ansatte.

Del på facebook

Del på LinkedIn