Statsbudsjettet for 2025 ble fremlagt 7. oktober 2024. Skatte- og avgiftsadvokatene i Svensson Nøkleby gir deg her en oversikt over de viktigste forslagene på skatte- og merverdiavgiftsområdet.

Gla’nyheter

Regjeringen innfører ikke særskatt på privat konsum i selskaper og skrinlegger dermed den såkalte monsterskatten.

Regjeringen fjerner med virkning fra 1. januar 2025 den midlertidige arbeidsgiveravgiften på inntekter over NOK 850 000 som ble innført i 2022.
 

Personbeskatning
 

Exit-skatten

Den største nyheten i budsjettet er innføringen av utflyttingsskatt. Forslaget er i all hovedsak i samsvar med forslaget i høringen i mars 2024, men det er justert på enkelte punkter.
 

Exit-skatten (utflyttingsskatt) innebærer etter det opprinnelige forslaget at man ved utflytting fra Norge må betale skatt på latent gevinst over NOK 500 000 som har oppstått mens man har vært bosatt i Norge, og innebærer at exit-skatten må betales enten:

• i sin helhet ved utflytting,
• i avdrag over 12 år, eller
• i sin helhet etter 12 år (med tillegg av renter) etter at man flytter fra Norge.

Dette gjelder enten gevinsten er realisert eller ei. Aksjesparekontoer og kapitalforsikring skal også omfattes av reglene.

Forslaget innebærer videre at utsettelsesadgangen bortfaller ved

• realisasjon
• uttak fra aksjesparekonto,
• utdelinger
• ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge.

Videre forfaller skatten umiddelbart dersom aksjeeieren dør mens han bor i utlandet, og medfører at arvingene vil kunne arve en umiddelbar skatteplikt.
 

I forslaget som nå fremlegges i statsbudsjettet økes innslagspunktet på netto NOK 500 000 til netto NOK 3 000 000, og det foreslås også at NOK 3 000 000 skal være et bunnfradrag der gevinsten ved utflytting er på over 3 000 000. Dette innebærer at hvor netto gevinst ved utflytting er NOK 4 000 000 vil exit-skatten beregnes på grunnlag av NOK 1 000 000. Ved tap vil fradraget begrenses til tap som overstiger bunnfradraget på NOK 3 000 000.
 

Det er også foreslått en nedre beløpsgrense på netto NOK 100 000 kroner for samlet gevinst/tap på aksjer som overføres til en mottager bosatt eller hjemmehørende i utlandet.

Forslaget innebærer videre at ved utdelinger av utbytte skal en andel av mottatt utdeling medføre at en forholdsmessig andel av utflyttingsskatten forfaller til betaling. Påløpte kostnader forbundet med utdelingen kan redusere likviditeten utdelingen gir, og dermed redusere grunnlaget for andel forfalt utflyttingsskatt. Merk at tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er ikke omfattet av forsalget.
 

Når man flytter ut av Norge, vil skattemyndighetene regne ut hvor mye skatt man skulle ha betalt av gevinstene man har opparbeidet mens man har vært bosatt i Norge. Latente gevinster opparbeidet før man flyttet til Norge skal dermed ikke inn i beregningsgrunnlaget, men samtidig vil ikke verdireduksjoner etter at man flyttet ut av Norge redusere skatten. Har man hatt en beregnet gevinst på over NOK 3 000 000 kroner mens man bodde i Norge, må man betale 37,8 prosent skatt av beløpet, og betale innen 12 år. Skatten er foreslått å gjelde for alle som flytter ut av Norge fra 20. mars i år, som er tidspunktet skatten opprinnelig ble foreslått.
 

Velger skattyter å flytte tilbake til Norge før det er gått 12 år, bortfaller eller tilbakebetales skatten helt eller delvis. Flytter skattyter tilbake senere enn 12 år etter utflytting, og utflyttingsskatten er gjort opp, skal skattyters inngangsverdi på aksjene oppjusteres tilsvarende.
 

Overføring av aksjer ved arv der arvingen bor i utlandet, medfører i utgangspunktet at utflyttingsskatten forfaller til betaling. Bor arvingen i utlandet på tidspunktet for utlodning, kan arvingen isteden velge å tre inn i arvelaters skatteposisjoner tilknyttet utflyttingsskatten. Har arvingen overtatt aksjene med kontinuitet og flytter tilbake til Norge innenfor 12-årsfristen med aksjene i behold, bortfaller utflyttingsskatten. Bor arvingen i Norge, bortfaller utflyttingsskatten.

Salg av overskuddsstrøm i privat bolig

Regjeringen foreslår å innføre en skattefri beløpsgrense på 15 000 kroner for inntekter fra strømsalg tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig. Dette forutsetter at eier av produksjonsanlegget har inngått avtale om slikt salg med en kraftleverandør.
 

Regjeringen foreslår at inntekt fra salg og overføring av overskuddsstrøm fra slike produksjonsanlegg først skal bli skattepliktig når bruttoinntekten overstiger 15 000 kroner. En forutsetning for dette er at produksjonsanlegget har til hovedformål å forsyne egen bolig/fritidsbolig med strøm.
 

Der inntekten overstiger beløpsgrensen foreslås det et sjablongfradrag for kostnader på 15 pst. av inntekten. Det vil si at 85 prosent av inntekt over 15 000 kroner regnes som skattepliktig alminnelig inntekt.
 

Reglene vil ikke gjelde anlegg som har til hovedformål å produsere strøm for salg eller til bruk i næringsvirksomhet.
 

Kraftselskaper skal gi opplysninger om verdien av solgt/overført overskuddsstrøm fra private produksjonsanlegg.
 

Reglene er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024

Justeringer i formuesskattesatsene

Mindre endringer av beløpsgrenser for formuesskatt:

• Innslagspunkt trinn 1 økes fra MNOK 1,7 (MNOK 3,4 for ektefeller) til MNOK 1,76 (MNOK 3,52 for ektefeller)
• Innslagspunkt trinn 2 økes fra MNOK 20 til MNOK 20,7

Utsettelsesordning for å betale formuesskatt – fra 2026

Departementet vil sende et forslag om utsatt betaling av formuesskatt på høring. Formålet er å finne gode løsninger for eiere av virksomheter med likviditetsutfordringer, typisk start-ups. Skatten som utsettes vil renteberegnes på markedsvilkår.
 

Øvrige endringer

Regjeringen foreslår også andre endringer i budsjettet.


Lettelser i inntektsskatten:

• Personfradraget økes fra NOK 88 250 til 108 550. 
• Satsen for minstefradrag videreføres uendret med 46 % for lønn/trygd, og 40 % for pensjon.
  • Øvre grense for minstefradraget for lønn/trygd reduseres fra NOK 104 450 til 92 000. 
  • Øvre grense for minstefradrag for pensjon reduseres fra NOK 86 250 til 73 150.
• Trygdeavgiftssatsene på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosent fra 7,8 % og 11 % til 7,7 % og 10,9 %.
• Nedre grense for å betale trygdeavgift økes til NOK 99 650 kroner. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen heves til 100 000 kroner.
• Satsene for trinnskatt i trinn 3-5 økes med 0,1 prosent, og innebærer at marginalskatt i trinn 3–5 holdes uendret.
• Innslagspunktene i trinnskatten justeres i tråd med lønnsveksten på 4,5 % for trinn 1-2. For trinn 3-4 økes den noe mindre enn lønnsveksten til hhv NOK 697 150 og NOK 942 400, mens den for trinn 5 lønnsjusteres til NOK 1 410 750.

• Nedre grense for reisefradraget økes fra 14 950 til 15 250. Øvre grense økes fra 97 000 til 100 880. Km-satsen økes fra 1,76 til 1,83.
• Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere: tidsbegrensningen på to år for pendlere som bor på brakke oppheves.
• Det skattefrie beløpet ved utleie av egen fritidsbolig, og korttidsutleie av egen bolig økes fra NOK 10 000 til 15 000.
• Grensen for skattefrie personalrabatter økes fra NOK 8 000 til 10 000.
• Beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes fra NOK 1 000 til 2 000. Dette innebærer at grensen for skattefri inntekt økes tilsvarende.
• Beløpsgrensen for skattefri omsetning av hage- og naturprodukter den enkelte høster selv økes fra NOK 4 000 til 10 000.
• Skattleggingen for introduksjonsstønad endres fra pensjonsbeskatning til lønnsbeskatning.
• Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger utvides til også å gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere uavhengig av tilknytning til EØS-området.

Næringsbeskatning
 

Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper

Departementet foreslår at den særskilte ordningen for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk (opp fra 50) eller færre, og en balansesum på 200 mill. kroner (opp fra 80) eller lavere. Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år (opp fra 10) i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre, beholdes.
 

Endringene må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft.  Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse.

Omtalesak: Inntektsutjevningsordning for jordbruket

Norges Bondelag har foreslått en ordning med jordbrukskonto tilsvarende ordningen med tømmerkonto for skogbruksnæringen. Bakgrunnen er at næringen opplever at inntektene kan variere mye fra år til år, beroende på gode og dårlige avlingsår. Finansdepartementet jobber med om det er grunnlag for en slik ordning, og hvordan den i tilfellet kan innrettes.

Suppleringsskatteloven

Suppleringsskatteloven ble innført i norsk rett med virkning fra 2024. Loven skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 % uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. Er effektiv skattesats lavere enn 15 %, fastsettes suppleringsskatt for å øke den effektive skattesatsen til 15 %.
 

I suppleringsskatteloven er skatteinkluderingsregelen regulert (pilar 1). Den innebærer enkelt sagt at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, evt et mellomliggende morselskap.
 

Ved dette forslaget implementeres skattefordelingsregelen (pilar 2 ) i suppleringsskatteregelverket. Denne skal sammen med skatteinkluderingsregelen sikre minimumsbeskatning på 15 %. Skattefordelingsregelen fungerer som en sikkerhetsventil i de tilfeller nasjonal suppleringsskatt eller skatteinkluderingsregelen ikke har fanget opp hele det underbeskattede beløpet. Med skattefordelingsregelen vil konsernenheter i jurisdiksjoner som har innført en kvalifisert skattefordelingsregel kunne bli skattepliktig. Dette i motsetning til skatteinkluderingsregelen, der kun morselskapet kan ilegges skatteplikt.
 

Mens skatteinkluderingsregelen primært omfatter norske morselskaper i flernasjonale konsern, vil skattefordelingsregelen omfatte både små og store norske datterselskaper i utenlandske konsern. Enheter i et rent norsk konsern vil være omfattet av både regler om nasjonal suppleringsskatt og skatteinkludering.
 

Skattefordelingsregelen foreslås innført i norsk rett gjennom endringer og tilføyelser i suppleringsskatteloven kapittel 2.Med denne innføringen vil Norge ha et komplett regelverk for suppleringsskatt.
 

I forslaget er det også foreslått enkelte endringer, justeringer og presiseringer som bringer suppleringsskatteloven i samsvar med OECDs modellregelverk.  

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår to endringer i merverdiavgiftsreglene for 2025. Det første er å kutte merverdiavgiftssatsen fra 25 til 15 prosent på gebyrer for vann og avløp fra 1. mai 2025.
 

Den andre endringen er at regjeringen foreslår å endre grensen for bagatellmessig verdi. Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsforskriften, til 200 kroner. Skattedirektoratet har på oppdrag fra departementet sendt forslaget på høring, men med sikte på innføring fra 1. januar 2025.
 

Endringen har betydning for grensen for uttaksplikt ved utdeling i reklameøyemed, unntak for avgift ved utdeling av gjenstander i forbindelse med salg av adgang til kulturelle arrangementer og unntaket for avgift på varesalg fra veldedige og allmennyttige institusjoner

Del på facebook

Del på LinkedIn