Statsbudsjettet 2023 oppsummert
06.10.2022
Skrevet av: Advokater/partnere Anne Taran Tjølsen og Odd Hylland

I dag ble statsbudsjettet for 2023 lagt frem, og vi ser at både utbytteskatten og formuesskatten øker, førstnevnte med virkning fra i dag. Gledelig er det imidlertid at innføringen av den såkalte  «Monsterskatten» ved privat forbruk av selskapers eiendeler utsettes et år i påvente av nødvendige justeringer. Vi antar dessuten at næringslivet vil merke den foreslåtte ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over kr 750 000 , i tillegg til forslagene om økt beskatning av vannkraft og ny beskatning av vindkraft og havbruk.
 

Skatte- og avgiftsteamet i Svensson Nøkleby har her forsøkt å gi en helt hovedlinjepreget oppsummering av de viktigste forslagene som er fremmet på skatte- og merverdiavgiftsrettens område.

SKATT


Person

  • Utbytteskatten foreslås økt. Det gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,6 til 1,72, og gir en effektiv skattesats på utbytter på 37,84 %. Marginal skattesats på utbytte øker dermed fra 49,5 % til 51,5 %.
    • NB: For å unngå tilpasninger foreslås det at ny oppjusteringsfaktor skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres, fra og med budsjettfremleggelsen 6. oktober 2022. For renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap trer endringen i kraft fra inntektsåret 2023.
  • Personfradraget foreslås økt med 14 850 kroner, fra kr 58 250 til kr 73 100 (25,5 % økning).
  • Trygdeavgiften på lønnsinntekt reduseres fra 8,0 % til 7,9 %, og for næringsinntekt reduseres den fra fra 11,2 % til 11,1 %.
  • Trinnskatten foreslås økt som følger:
    • Trinn 1: sats 1,7 % uendret, innslagspunkt økes fra 190 350 til 198 350.
    • Trinn 2: sats 4,0 % uendret, innslagspunkt økes fra 267 900 til 279 150.
    • Trinn 3: sats økes fra  13,4 % til 13,5 %, innslagspunkt fra 643 800 til 644 700.
    • Trinn 4: sats økes fra 16,4 % til 16,5 %, innslagspunkt videreføres på 969 200.
    • Trinn 5: sats økes fra 17,4 % til 17,5 %, innslagspunkt videreføres på 2 000 000.
  • Fradrag for fagforeningskontingent foreslås økt fra 5800 til 7700.
  • Særfradrag for enslige forsørgere i skatteloven og Stortingets årlige skattevedtak foreslås avviklet, og overført til utvidede barnetrygd som foreslås økt med 962 kroner, fra 1 054 til 2 016 kroner.
  • Pendlere som bor på brakke foreslås gitt rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet på brakka.
  • Satsen for fradrag for reiser mellom hjem og arbeid foreslås økt fra kr 1,65 til kr 1,70 pr km. Nedre grense for fradraget foreslås økt fra kr 14 000 til kr 14 400.
  • Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesrabatten på 80 % av listepris for elbiler i firmabilbeskatningen, og at 100 % av listepris også skal omfatte elbiler fra 2023.
  • Særreglene om beskatning av lønnsinntekter ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen) foreslås forenklet ved at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår.


Formue

  • Formuesskattesatsen foreslås økt fra 0,95 til 1,0 %.
    • Satsen for formuesskatt til kommunen beholdes på 0,7 %.
    • Innslagspunktet på sats 1 for formuesskatt til staten beholdes uendret på kr 1 700 000, men satsen i trinn 1 øker fra 0,25 til 0,30.
    • For trinn 2 beholdes både innslagspunktet (MNOK 20) og satsen (0,4 %) uendret.
  • Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom eid av selskaper foreslås økt fra 75 % til 80 %. Dette ved reduksjon av verdsettelsesrabatten fra 25 % på aksjer til 20 %. Verdsettelsen av primærbolig, også de med verdi over MNOK 10, og sekundærbolig beholdes uendret.
  • Driftsmidler som eies direkte (ikke sekundærboliger og næringseiendom) foreslås skjermet fra denne økningen, ved at verdsettelsen av disse for formuesskatteformål reduseres fra 75 % til 70 % ved at verdsettelsesrabatten øker fra 25 % til 30 %.


Næring

  • Som et situasjonstilpasset tiltak foreslås en ekstra arbeidsgiveravgift  (AGA) på 5 % i hele landet for lønn over 750 000 kroner i 2023. Forslaget medfører en økning i marginalsatsen på lønnsinntekt inkl. AGA fra 53,9 % til 55,8 % (vanlig lønnsinntekt uten AGA er marginalt 47,4 %).
  • Krav om skattemessig kontinuitet i utlandet som vilkår for grenseoverskridende omorganiseringer foreslås fjernet, da kravet er ressurskrevende både for skattytere og skatteetaten uten at det har betydning for det norske skatteprovenyet.
  • Regjeringen fremmer forslag om å innføre skattefavorisert sparing fra første krone i innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere.
  • Det foreslås økt effektiv grunnrenteskattesats fra 37 % til 45 % for vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2022. Samlet marginalskatt (grunnrenteskatt og alminnelig selskapsskatt) på vannkraft blir da 67 %.
  • I tillegg foreslås et høyprisbidrag på vind- og vannkraft på 23 % av kraftinntekter som overstiger 70 øre per kWh. For å unngå tilpasninger, f.eks. i form av nedtapping av vannmagasiner, foreslås det at høyprisbidraget skal gjelde fra offentliggjøring 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk.
  • Det foreslås innføring av grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2023. Forslag til nye regler ble sendt på høring 28. september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov etter høringen.
  • Det foreslås innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023. Forslag til nye regler vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2022. Det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2023.
  • Det foreslås å redusere friinntektssatsen i de midlertidige petroleumsskattereglene (innført juni 2020 under koronapandemien)  med om lag 30 % fra 2023. Forslaget innebærer at den midlertidige reduseres fra 17,69 % til 12,4 %.
  • Den ulovfestede ordningen med utsatt inntektsføring av enkelte tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i jordbruket lovfestes.


Eiendomsskatt

  • Regjeringen foreslår at verdien av grunn under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegg.
    • Det innebærer at grunnen kun skal skattlegges hos nettselskapet.
    • Forslaget innebærer at mange kommuner må foreta nye beregninger av verdien av grunnen under kraftnettet. Dette medfører forslag om utsatt frist for taksering og utskriving av eiendomsskatt på nettanlegg for skatteåret 2023.


Saker under fortsatt vurdering

  • «Monsterskatten» utsettes
    • Finansdepartementet fremmet 9. mai 2022 forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap.
    • Forslaget innebærer at en personlig skattyter med bestemmende innflytelse i et selskap i utgangspunktet skattlegges som om han har brukt selskapets formuesobjekt hele året, dvs. han skattlegges for disposisjonsretten.
    • Den skattepliktige fordelen fastsettes sjablongmessig. Sjablongene ble foreslått satt høyt, slik at det ikke vil lønne seg å eie formuesobjektene i selskap til privat konsum.
    • Perioder der formuesobjektet er benyttet i inntektsgivende aktivitet i selskapet, skal ikke medregnes.
    • Høringen viser at det er nødvendig å målrette de foreslåtte reglene bedre. Det vil derfor ikke bli foreslått endringer med virkning fra 1. januar 2023, slik det ble lagt opp til i høringen. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
  • Exit-skatten (utflyttingsskatt) og innstramming i reglene om beskatning av urealiserte aksjegevinster ved utflytting skal utredes nærmere i 2023. Det er ønskelig å avvente Skatteutvalgets arbeid med dette. Deres utredning legges frem 16. desember 2022.

 

 

MERVERDIAVGIFT

  • Regjeringen foreslår å utsette tidspunktet for når merverdiavgift knyttet til omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter, skal oppgis i skattemeldingen. Fristen usettes til når kravet er avklart eller betalt. Et forslag til nødvendige forskriftsendringer vil sendes på høring, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2023. Ved at det er lagt opp til at ordningen skal gjelde tilvirkningskontrakter er det flere enn bygge- og anleggsbransjen som kan omfattes av ordningen. Samtidig vil avgrensningen bygge på definisjonen i skatteloven § 14-5 tredje ledd slik at enkelte kontrakter uten fastpriselement og rene tjenesteoppdrag vil falle utenfor ordningen.
  • Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgift for elektriske personbiler på den delen av kjøpesummen som er over 500 000 kroner. Det foreslås samtidig å fjerne mva-fritaket knyttet til omsetning av batterier for slike kjøretøy. Det er også foreslått å innføre en delvis mva-beregning av leasingleien ved leasing av el-kjøretøyer som har innkjøpspris over kr. 500.000 for leasingselskapet.
  • Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge fra utenlandske tilbydere. I tillegg til allerede avgiftspliktige elektroniske tjenester slik som strømmetjenester og internettspill, vil avgiftsplikten bl.a. omfatte markedsførings- og rådgivningstjenester som selges fra utlandet. Rapporterings- og betalingsplikten påhviler tilbyderen og ikke kjøperen når kjøper er forbruker.
  • Regjeringen foreslår å fjerne merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Forslaget innebærer at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av nyheter på TV mv. Avgiftsfritaket for aviser og elektroniske aviser opprettholdes.

 

For detaljer vises det til  Prop. 1 LS (2022-2023) https://www.regjeringen.no/contentassets/882fb5c97bf04386b4eb5d1ed898ae7b/no/pdfs/prp202220230001ls0dddpdfs.pdf


Har du spørsmål til noe av dette, er det bare å ta kontakt.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.