Siste nytt innen skatt og avgift - september 2023 07.09.2023 | Skatt og avgift
SKATT
Nye BFUer om generasjonsskifte og overføring av aksjer med negativ inngangsverdi
Skattedirektoratet har avgitt to bindende forhåndsuttalelser om overføring av aksjer med negativ inngangsverdi den siste tiden.
Den ene gjelder gaveoverføring av aksjer fra forelder til barns holdingselskap og spørsmålet om dette utløser beskatning for gavegiver, herunder om negativ inngangsverdi på aksjene på gavegivers hånd vil ha virkning for resultatet. Det ble også vurdert om det var grunnlag for omgåelse etter skatteloven § 13-1 eller § 13-2 overfor gavegiver. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for omgåelse da Skattedirektoratet fant at det mest sannsynlige sentrale formålet med gaveoverføringen var av en ikke-skattemessig karakter.
Gaveoverføring av aksjer med negativ inngangsverdi - Skatteetaten
Den andre gjelder gaveoverføring av B-aksjer med salgsbegrensning fra forelder til et barns holdingselskap, herunder om negativ inngangsverdi på aksjene på gavegivers hånd vil ha virkning for resultatet. Det ble også vurdert om det var grunnlag for omgåelse etter skatteloven § 13-1 eller § 13-2 overfor gavegiver. Skattedirektoratet konkluderte med at det var grunnlag for omgåelse etter skatteloven § 13-2 da man fant at de ikke skattemessige virkningene av de disposisjonene ble ansett for å være små sammenlignet med den skattemessige fordelen av å flytte aksjer med negativ inngangsverdi inn i et holdingselskap.
Generasjonsskifte og aksjer med negativ inngangsverdi - Skatteetaten
Disse BFUene må leses i sammenheng med tidligere praksis hvor det legges vekt på gavens verdi i forhold til størrelsen på den skattefordel som oppnås ved gaveoverføringen. Se f.eks. tidligere BFU 25/2014.
Generasjonsskifte og aksjer med negativ inngangsverdi - Skatteetaten
Uttalelse fra Skattedirektoratet – gevinst fra spill
Skattedirektoratet uttaler at skatteplikt for gevinster fra spill ved målrettet spilling av et visst omfang skal vurderes under skatteloven § 5-1 jf. § 5-30 og ikke § 5-50 første ledd, dvs. om det skal anses som virksomhet. Dette gjelder spill hvor den enkelte spillers kunnskap, ferdigheter, snarrådighet eller andre egenskaper kan ha betydning for utfallet.
Motsatt vil gevinster der den enkelte spillers kunnskap, ferdigheter, snarrådighet eller andre egenskaper ikke har noen betydning for utfallet skal vurderes etter § 5-50 første ledd, som tilfeldig gevinst. Merk at når slike gevinster er resultat av spilling i stort omfang, kan de likevel ikke anses som «tilfeldige» og blir da skattefrie som følge av at Skatteetaten ikke har hjemmel i skatteloven for å beskatte.
Denne uttalelsen erstatter tidligere uttalelse fra 12.06.2020.
Prinsipputtalelse 31.07.2023 fra Skattedirektoratet om opsjoner til ansatte i selskaper i oppstarts- og vekstfasen
Skatteloven § 5-14 annet ledd, med utfyllende regler i forskrift (fsfin), regulerer skatt på opsjoner tildelt ansatte i StartUps og Vekstselskaper. I prinsipputtalelsen gir SKD noen presiseringer i forhold til følgende:
- Kravet til gjennomsnittlig arbeidstid på minst 25 timer pr uke i fsfin § 514-12 annet ledd bokstav a kan også anses oppfylt i en periode der den ansatte er ufrivillig permittert fra selskapet.
- Opsjoner tildelt før tiltredelse av stillingen, kvalifiserer ikke til ordningen. Dette innebærer at opsjoner som tildeles en ansatt før vedkommende tiltrer, ikke vil være omfattet av opsjonsordningen for StartUps og Vekstselskaper, men isteden falle inn under de generelle reglene for skattlegging av ansatteopsjoner i arbeidsforhold.
- Faktisk innløsning av opsjonene er avgjørende for beregning av opptjeningstiden (vesting), ikke hva den enkelte opsjonsavtale bestemmer om opptjeningstiden.
- Tildelte opsjoner etter særordningen for StartUps og Vekstselskaper som oppfyller de materielle vilkårene i ordningen, men som likevel ikke er innrapportert i henhold til regelverket, vil være omfattet av reglene.
Lenke til uttalelsen: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/skattereglene-for-ansatteopsjoner-i-selskaper-i-oppstarts--og-vekstfasen-i-skatteloven--5-14-2.-ledd/
HØRINGER
Endringer i rentebegrensningsregelen
Høringsfrist for Finansdepartementets forslag om endring (innstramming) i rentebegrensingsregelen i skatteloven § 6-41 gikk ut 12.07.23. Forslaget innebærer at det skal beregnes en rente på finansielle leasingavtaler etter Norsk RegnskapSStandard (NRS) 14 Leieavtaler for rentebegrensningsregelen. Dette skal også gjelde der leasingleien skattemessig utgiftsføres som leie. Dette innebærer en innstramming i forhold til dagens ordning, da dagens regler tar utgangspunkt i det alminnelige rentebegrepet slik at renteelementet ved finansiell leasing normalt holdes utenfor. Det er sannsynlig at endringen vil fremmes som et forslag i forbindelse med statsbudsjettet i oktober.
Lenke til forslaget:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-skatteloven-6-41-mv/id2971314/
Skattemessig verdi på konsernfusjons- og fisjonsfordringer
Høringsfrist for Finansdepartementets forslag om å forenkle den skattemessige behandlingen av trekantfusjons- og fisjonsfordringer gikk ut 24.05.23. Forslaget innebærer at konsernfusjons- og fisjonsfordringers skattemessige verdi skal være lik den regnskapsmessige verdien. Vedtas forslaget vil realisasjon av slike fordringer kunne gjennomføres uten at det utløser skattemessig gevinst eller tap. Forslaget innebærer en forenkling ved at omorganiseringer etter konsernfusjons- eller fisjonsreglene kan avsluttes langt tidligere enn hva som er tilfellet i dag.
Lenke til forslaget:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring-forslag-om-lovfesting-av-tre-typetilfelle-fra-skattefritakspraksisny-side/id2964367/
Annet
Fra 2024 vil det være obligatorisk for alle selskaper å levere skattemeldingen for 2023 digitalt via årsoppgjørsprogram. Dette gjelder også ansvarlige selskaper som skal levere selskapsoppgave.
AVGIFT
Skatteklagenemnda
Kjøper ble, etter klage på en BFU, gitt rett til mva-fradrag for importmerverdiavgift for varer som selger skulle installere i kjøpers anlegg i Norge. Det legges til grunn at kjøper oppgis som mottaker av varene i importdeklarasjonen til tollmyndighetene. I tillegg til at Skatteklagenemnda fant at de alminnelige kravene til relevans, tilordning og tilknytning er oppfylt, er det også lagt vekt på at kjøper er oppgitt å være eier av varene på importtidspunktet. Samtidig ble det presisert at Skatteklagenemnda ikke tok stilling til avgiftsbehandlingen når varene faktureres.
Skatteklagenemnda konkluderer med at mining av kryptovaluta er en mva-unntatt ytelse og at dette også omfatter deltakelse i mining pools. Utvinning (mining) av kryptovaluta går ut på å verifisere transaksjoner, slik at det dannes nye blokker i blokkjeden og transaksjonene kan gjennomføres. Dette er en avgiftsunntatt finansiell tjeneste etter mva-loven § 3-6. Mining må imidlertid differensieres mot ytelse/salg av ren datakraft til andre som driver med mining. Dette vil være en mva-pliktig ytelse.
Skattedirektoratets prinsipputtalelser
Avtaler som signeres elektronisk gjennom avansert signatur, oppfyller kravet til skriftlig signatur i merverdiavgiftsforskriften § 9-3-3.
Skattedirektoratet legger også til grunn at en justeringsavtale som utgangspunkt kan signeres av daglig leder og/eller person med prokura. Det tas likevel forbehold i tilfeller hvor den latente justeringsplikten er svært betydelig sett opp mot selskapets størrelse.
https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/merverdiavgiftsloven--9-3.--sporsmal-om-elektronisk-signering-av-justeringsavtale/
Skattedirektoratet har uttalt seg knyttet til forholdet mellom justeringsreglene og de nye reglene om utsatt tidfesting av mva ved tvist om betalingen knyttet til tilvirkningskontrakter. Problemstillingen gjelder i tilfeller hvor betalingstvisten er knyttet til en kapitalvare og det oppstår en justeringshendelse før tvisten er avklart.
Skattedirektoratet legger til grunn at man ved innføringen av de nye tidfestingsreglene for omstridte krav ikke har ment å endre grunnlaget for justeringsplikt og justeringsrett. Det vil kun oppstå endringer i justeringsgrunnlaget i de tilfeller vederlaget for kapitalvaren blir endelig redusert etter at tvisten er avklart eller kravet er betalt.
Del på facebook
Del på LinkedIn
