SKATT

Bindende forhåndsuttalelse

Skattedirektoratet publiserte 15. november 2023 en BFU om syntetiske aksjer og forholdet til fritaksmetoden og aksjonærmodellen. Denne uttalelsen kan ha betydning for selskaper som planlegger å inngå aksjeincentivordninger ved at man kan vurdere å bruke syntetiske aksjer. Dette kan særlig være aktuelt i familieeide selskaper som har et langsiktig og stabilt eierskap. Her er det normalt ikke ønskelig å ha en vekslende gruppe minoritetsaksjonærer på eiersiden.
 

Uttalelsen avklarer tre spørsmål:
 

• Kan en avtale om tildeling av syntetiske aksjer til ledende ansattes holdingselskap anses som et finansielt instrument omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38?
• Kan det gis skjermingsfradrag i gevinst og om gevinst/tap skal oppjusteres på samme måte som for aksjer eiet direkte av personlig aksjonær?
• Kan en delfinansiering fra arbeidsgiverkonsernet medføre en plikt til å beregne arbeidsgiveravgift når låneavtalen inngås med den ledende ansattes holdingselskap? Renten tilsvarte normrenten i arbeidsforhold.

Skattedirektoratets konklusjon er at avtalen om syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c som finansielt instrument, og at gevinst/tap på personlig eide syntetiske aksjer skal beskattes som ordinær kapitalgevinst/tap uten skjerming og oppjustering. Videre ble det konkludert med at normrenten anvendt ved delfinansieringen ikke medførte plikt til å beregne arbeidsgiveravgift.
 

Dersom man vurderer å inngå en slik ordning, anbefaler vi at man kontakter en rådgiver for bistand.
 

Link til uttalelsen: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/syntetiske-aksjer--fritaksmetoden-og-aksjonarmodellen/

 

Formuesskatt

Skattemessig kan det være spørsmål om det vil lønne seg å gjøre kapitalendringer for å redusere eiers formuesskatt for 2023.
 

Som hovedregel fastsettes formuesskatten for 2023 basert på verdier per 1. januar 2024, jf. sktl § 4-1. For ikke-børsnoterte aksjer brukes verdier fra ett år tidligere (1. januar året før skattefastsettingsåret), se sktl § 4-12(2). Verdsettelsestidspunktet flyttes imidlertid til 1. januar 2024 dersom det gjennomføres kapitalendringer i selskapet med inn-/utbetaling til aksjonær, jf. sktl § 4-13(1). Nå vil kun innbetalinger være aktuelt før årsskiftet.
 

Det følger av dette at dersom selskapet har fått sine selskapsverdier vesentlig redusert i løpet av 2023, kan det lønne seg å gjøre et kapitalinnskudd slik at verdsettelsestidspunktet flyttes til 1. januar i 2024. I så fall vil denne lavere formuesverdien legges til grunn ved formuesverdsettelsen for 2023. For de dette gjelder, bør det gjøres en vurdering av selskapet sammenlignet med 2022 for å avgjøre om det lønner seg å foreta kapitalendringer for å flytte verdsettelsestidspunktet. Her bør reduksjon i verdiene vurderes opp mot årets resultat, eventuelle utbytter som er tatt ut, eller endringer i verdsettelsen av eiendelene for å avklare om det i det hele tatt vil gi noen formuesskatteeffekt å endre verdsettelsestidspunktet.
 

Kapitalendringen må gjøres i holdingselskapet, og det er viktig at det er en realitet i den. Man kan f.eks. ikke sette opp kapitalen nå i desember for så å sette ned tilsvarende rett over nyttår.
 

Kapitalendringen må være registrert i Foretaksregisteret i 2023 hvis verdsettelsestidspunktet skal flyttes et år frem. I praksis er det derfor bare tid til kapitalforhøyelser nå, men det haster. Fristen for å sikre registrering av beslutninger i Foretaksregisteret før nyttår er satt til 4. desember 2023.
 

For 2023 er formuesskatten 1 % for formuer mellom NOK 1 700 000 og NOK 20 000 000, og 1,1 % for formuer over NOK 20 000 000.

Forslag til regler om ny global minimumsskatt – OECD Pilar 2

Det ble fredag 17. november 2023 foreslått en ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern. Forslaget gjelder implementering av det såkalte pilar 2-regelverket i norsk rett. Reglene skal sikre at store konsern blir skattlagt med minimum 15 prosent. Dette er et regelverk som er utviklet i samarbeid med over 140 land gjennom OECD.
 

Regelverket i Pilar 2 vil få virkning for konserner med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro. Det anslås at 80-100 norske konsern vil omfattes av regelverket basert på regnskapstall fra 2020 og 2021. Av disse er 15-20 rent norske konsern. Analyser tilsier at 10-20 konsern vil kunne få plikt til å svare suppleringsskatt etter det foreslåtte regelverket. Tilsvarende vil om lag 1300 utenlandske konserner som har tilstedeværelse i Norge omfattes av reglene.
 

Konsern som omfattes av LLR-rapportering og dermed har inntekt over beløpsgrensen på 750 millioner euro, har om lag 8 000 datterselskaper i Norge. Av disse utgjør datterselskaper av norske konsern 3 450 selskap. Regelverket kan derfor potensielt ha en betydning for et stort antall selskaper, selv om antall selskaper med mulig skatteplikt under regelverket vil være mer begrenset.

Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft fra 2024. Dette sammenfaller med tidsplanen i en rekke andre land som planlegger å innføre regelverket.

 

Tilleggsskatt – nedsettelse etter klage til Skatteklagenemda ved konvensjonsbrudd

I proposisjon av 24. november 2023 legger Finansdepartementet opp til endringer i utmåling av nedsettelse av tilleggsskatten etter klage til Skatteklagenemnda i de tilfeller avgjørelse ikke er skjedd innen rimelig tid og det derfor foreligger et konvensjonsbrudd. Til nå har tilleggsskatten etter klagebehandlingen ved konvensjonsbrudd blitt redusert ved nedsettelse av satsen, noe som i mange tilfeller har gitt betydelig reduksjon i tilleggsskatten.
 

Bakgrunnen for forslaget er at man i en del tilfeller har overkompensert for konvensjonsbrudd etter EMK.
 

Nedsettelsen skal utmåles til 1,5 rettsgebyr (kr 1 864) per måned fra varsel om tilleggsskatt er sendt og frem til endelig vedtak er fattet. Dette utgjør ca. NOK 22 300 per år. Nedsettelsen utmåles uavhengig av størrelsen på den opprinnelige tilleggsskatten.
 

Kompensasjon for konvensjonsbrudd skal også gis i saker hvor det har tatt urimelig lang tid før en sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr blir frafalt eller henlagt. Dersom dette er tilfellet, skal kompensasjonen bli utbetalt.
 

I mange tilfeller vil dette gi en lavere reduksjon i tilleggsskatten enn det som har vært praksis til nå. Dette bør tas med i vurderingen når man vurderer om man skal påklage et vedtak fra skatteetaten.

MVA

Bindende forhåndsuttalelser

Om lokaler kunne inngå i utleiers frivillige mva-registrering

Etter avtalen var det fastsatt et minimalt beløp omtalt som husleie overfor leietaker. I tillegg var det avtalt at utleier fortlø­pende skulle ettergi beløpet.

Skattedirektoratet konkluderte med at lokalene i et slikt tilfelle ikke kunne omfattes av en frivillig mva-registrering etter mva-loven § 3-11 annet ledd bokstav k, jf. mva-loven § 2-3 første ledd.

Avgjørelsen ble opprinnelig påklaget, men klagen ble senere trukket.

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/sporsmal-om-avgiftspliktig-omsetning-og-fritak-for-uttak--merverdiavgiftsloven--1-3-2-3-3-1-og-6-19-paklaget-/

Mva-behandling ved transport og deponering av CO2

Skattedirektoratet behandler i BFU-en mva-behandlingen i forbindelse med transport, deponering, inn- og utførsel av CO2 i Norge og på norsk kontinentalsokkel. Følgende hovedkonklusjoner fremkommer av BFU-en:

• Tilbyder skal beregne norsk mva av transporttjenester når sted for karbonfangst og sted for oppbevaring begge er i Norge. Transporttjenesten er avgiftsfri om det leveres en internasjonal transporttjeneste. Dette omhandler både når:
  - stedet for karbonfangst er utenfor Norge og lagring skjer i Norge samt når
  - transporten skjer fra Norge til lagring ute på kontinentalsokkelen.
   

• Ved import av CO2 inn til Norge vil CO2-en i seg selv ikke ha noen egenverdi og dermed ikke i seg selv utløse import-mva. Transporttjenesten vil imidlertid utløse import-mva da denne skal legges til verdien av varen (CO2-en), selv om denne er null.
   
• Tilbyder vil ha full fradragsrett for inngående mva som påløper knyttet til aktiviteten med transport og deponering av CO2 – også om deponeringen skjer på kontinentalsokkelen og dermed utenfor det geografiske området for merverdiavgiftsloven.

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/merverdiavgiftsbehandling-i-forbindelse-med-transport-og-deponering-av-co2/

Bruk av anleggsbidragsmodellen ved sikringstiltak mot naturskade

Skatteklagenemnda Stor avdeling (SST) (klagebehandling) omgjorde skattekontorets vedtak i en sak om bruk av anleggsbidragsmodellen («Valdresmodellen») knyttet til sikringstiltak mot naturskade. SST var enig med klager i at en kommune under gitte forutsetninger kan være byggherre og oppkreve anleggsbidrag uten tillegg av mva, fra en boligutvikler. Anleggsbidraget er knyttet til sikringstiltak mot naturskade som var pålagt grunneierne i områdereguleringsplanen for et større utbyggingsområde.

SST var enig med klager i at det i henhold til opplyst faktum var relevant lovhjemmel for sikringstiltakene som kan likestilles med forvaltningspraksis knyttet opp mot bl.a. vei og VA etter plan- og bygningsloven § 18-3. Det var også forvaltningspraksis knyttet til lekeplasser mv. som ble ansett å ha relevans.

BFU-en er per nå ikke offentliggjort av skatteetaten, men vi kan kontaktes om den anses relevant.

 

Prinsipputtalelse

Mva-behandling ved salg av overskuddstrøm fra solcelleanlegg

Skattedirektoratet avga 23. november 2023 en prinsipputtalelse knyttet til solcelleanlegg anskaffet både av private og av næringsdrivende.

1. Når private anskaffer solcelleanlegg og selger overskuddsstrøm til strømleverandøren, oppstår det spørsmål om salget utløser plikt til å beregne mva. Skattedirektoratet viser til at det må være en konkret, objektiv vurdering av overskuddsevne og økonomisk karakter med hensyn til kravet om næringsvirksomhet. Samtidig er Skattedirektoratet tydelige på at utgangspunktet er at private solcelleanlegg normalt ikke vil gi overskudd innen rimelig tid og normalt heller ikke vil etablere en næringsvirksomhet. Derfor skal det etter den klare hovedregelen ikke beregnes mva ved salg av overskuddsstrøm fra private. Om det etter en konkret vurdering likevel må anses å være en næringsvirksomhet skal virksomheten registreres. Det må i slike tilfeller beregnes mva og det gis delvis rett til mva-fradrag for anskaffelsen. Det skal ikke beregnes mva etter reglene om uttak for den andelen av strømmen som tas ut til privat bruk.
    
2. Når registrert virksomhet anskaffer solcelleanlegg for egen virksomhet og i tillegg selger strøm til andre, skal det lite til for at aktiviteten blir ansett som en egen næringsvirksomhet. Det skal dermed som klar hovedregel beregnes mva av salget. Bruk av strøm i egen mva-registrert virksomhet innebærer ingen uttaksplikt. Det foreligger dermed også full rett til mva-fradrag for inngående mva.
    
3. Om anskaffelsen skjer til bruk i mva-registrert virksomhet og til privat bruk, foreligger det kun rett til mva-fradrag for den andelen av anskaffelsen som gjelder virksomheten. Andelen som brukes privat, gir ikke rett til mva-fradrag. Det skal ikke beregnes mva etter reglene om uttak for den strømmen som brukes privat.

Dom fra Oslo tingrett (saksnr. 23-029281TVI-TOSL/02)

Hovedspørsmålet i saken gjaldt om et svensk selskap som selger klær, interiør mv. over internett til verdi under kr. 3000, oppfyller vilkårene for forenklet registrering etter reglene i merverdiavgiftsloven § 14-4, jf. § 3-1 andre ledd. Både ved ordinær og forenklet registrering beregnes det merverdiavgift med 25 prosent. Forskjellen på registreringsordningene består særlig i at det ved forenklet registrering er forenklede administrative prosedyrer, samt at det ved forenklet registrering er tollfritak på tollbelagte varer. Disse besparelsene beløp seg til flere 10-talls millioner kroner for det svenske selskapet.

Tingretten ga selskapet medhold i at rett til forenklet registrering forelå, og at skatteetatens nektingsvedtak var ugyldig. Omsetningen og virksomheten ble vurdert å skje fra og i Sverige, og det var heller ikke avgjørende at selskapet fra tidligere var registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Del på facebook

Del på LinkedIn