Aktiv bruk av fellesregistreringsinstituttet mener Skatteklagenemnda normalt ikke kan anses som en omgåelse av avgiftsreglene. Lagmannsretten har gitt staten medhold i erstatningsansvar for selskap som benyttet entreprenør som ikke beregnet mva samt fastholdt vedtak om manglende fradragsrett for selskap som importerte varer de ikke selv eide.

Skatteklagenemnda

Saksnr. SKNS1-2024-12 om ulovfestet gjennomskjæring
 

Skatteklagenemnda omgjorde skattekontorets vedtak om fastsetting. Etterberegningen som ble opphevet var basert på en gjennomskjæring av skattepliktiges merverdiavgiftsbehandling i forbindelse med rehabilitering av næringslokaler.
 

Saksforholdet var knyttet til et konserns bevisste bruk av fellesregistreringsinstituttet ved å flytte et eiendomsselskap ut og inn av en fellesregistrering. På denne måten oppnådde selskapet fullt mva-fradrag for omfattende vedlikehold av lokaler som en leietaker i konsernet benyttet i både mva-pliktig og mva-unntatt virksomhet.
 

Sekretariatet for Skatteklagenemnda vurderte omgåelsesspørsmålet inngående både opp mot hensynene bak reglene om fellesregistrering og frivillig registrering for utleie av fast eiendom. Sekretariatet mente at ut- og innmelding av en fellesregistrering ikke kan gjennomskjæres begrunnet med at det gjøres med det formål å spare avgift.
 

Også den frivillige registreringen ble ansett å ha en tilstrekkelig egenverdi og en klar realitet. Blant annet tok det ca. 1,5 år fra utmeldingen til selskapet ble gjeninkludert i fellesregistreringen. Organiseringen var heller ikke uvanlig eller forretningsmessig unaturlig. Det ble også hentet støtte fra RT-2008-1510 (Reitan dommen) hvor Høyesterett uttaler at «Så lenge det alternativ som blir valgt er reelt og ikke fremstår som forretningsmessig unaturlig, er det fullt lovlig å innrette seg slik at skatten eller avgiften blir lavest mulig». Det ble også lagt vekt på at lovgiver kjente til de tilpasningsmulighetene som åpnes ved at vedlikeholdskostnader bevisst ikke ble omfattet av justeringsreglene.
 

Skatteklagenemndas enstemmige vedtak fremstår som både velbegrunnet, fornuftig og riktig. Vi tror derfor ikke Finansdepartementet vil benytte muligheten til å prøve spørsmålet for domstolene. Vedtaket åpner slik vi ser det mulighetene for tilpasninger og en langt mer aktiv bruk av fellesregistreringsinstituttet blant annet for å redusere mva-kostnader for konserner som driver både mva-pliktig og mva-unntatt virksomhet i samme lokaler.
 

Merverdiavgift – ulovfestet gjennomskjæring - Skatteetaten

Dom Eidsivating lagmannsrett

Dom 6. november 2023 sak nr. 22-031133ASD-ELAG – staten tilkjent erstatning fra næringsdrivende som benyttet seg av selger som ikke beregnet mva

Et utenlandsk entreprenørselskap drev virksomhet i Norge over flere år uten å være mva-registrert. Staten foretok etterberegning mot selger, men klarte ikke å kreve inn merverdiavgiften. Staten krevde derfor mva-tapet erstattet av norsk kjøper på ulovfestet grunnlag som følge av kjøpers medvirkning til avgiftsunndragelse. Kjøper var ikke mva-registrert og hadde dermed oppnådd en fordel ved at merverdiavgift ikke ble beregnet av selger. Kjøper fikk ikke medhold i anførselen om at skattebetalingsloven § 16-30 utelukket bruk av ulovfestede erstatningsregler.

2023-11-06. LE-2022-031133. Eidsivating lagmannsrett – dom - Gyldendal Rettsdata (krever innlogget bruker i Gyldendal Rettsdata)

Dom Borgarting lagmannsrett

Dom 30. november 2023 sak nr. 23-131334ASD-BORG/01 – fradrag for innførselsmerverdiavgift ble nektet da importen var deklarert på feil vareeier

Smittevernutstyr ble solgt fra et norsk AS til et norsk helseforetak mens varene fremdeles befant seg i Kina. Speditøren deklarerte den norske selgeren som vareeier i tolldeklarasjonen. Selgeren beregnet og fradragsførte merverdiavgiften i sin skattemelding for merverdiavgift. Fradraget ble underkjent og merverdiavgiften tilbakeført av skatteetaten da varene ikke var til bruk i selger sin mva-pliktige virksomhet.

I tillegg ble det også fastsatt inngående merverdiavgift for noen kostnader som gjaldt kjøp av konsulent- og advokatkostnader da disse fakturaene ikke oppfylte de formelle kravene i bokføringsforskriften.

Lagmannsretten fant at vedtaket var gyldig. Også ilagt tilleggsskatt ble opprettholdt.

2023-11-30. LB-2023-131334. Borgarting lagmannsrett – dom - Gyldendal Rettsdata (krever innlogget bruker i Gyldendal Rettsdata)

Del på facebook

Del på LinkedIn