Ny lov om arv og dødsboskifte fra 1. januar 2021 04.03.2020
Regjeringen har omsider besluttet at den etterlengtende nye arveloven skal tre i kraft 1. januar 2021, og med dette oppheves arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. Selv om den nye loven viderefører dagens regler i stor grad, er det noen endringer du bør merke deg.
Pliktdelsarven økes
Barna til arvelater (avdøde) skal arve to tredjedeler, eller minimum 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Folketrygdens grunnbeløp er i dag kr 99 858,-, og dette beløpet oppjusteres hvert år i tråd med prisutviklingen. Regelen kalles livsarvingenes pliktdelsarv, og arvelater kan ikke skrive et testament som strider mot denne. I den nye arveloven har livsarvinger altså fått bedre beskyttelse av deres arv, også i de litt større dødsboene.
Livsarvingene kan få arv som kontanter eller bestemte eiendeler
Arvelater vil fra 1. januar 2021, i testaments form, kunne bestemme at en livsarving skal overta en bestemt eiendel selv om verdien overstiger arvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Videre vil arvelater også få mulighet til å bestemme at en livsarving skal få arven utbetalt i kontanter.
Uskifte
Gjenlevende ektefelle råder som eier av hele uskifteboet. Gjenlevende kan i dag ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. I den nye loven er det ikke lenger forbud mot å gi bort fast eiendom. Men gjenlevende står ikke fritt til å gi bort hytta fra og med 1. januar 2021: Gjenlevende må fremdeles forholde seg til at hun eller han ikke kan gi bort uforholdsmessig store gaver. En tommelfingerregel er at gaven ikke bør overstige 10-20 % av formuen i uskifteboet.
Avkortning av arv
Etter dagens arvelov skal det gjøres fradrag for gaver eller forskudd på arv som livsarvingen har mottatt mens arvelater levde, dersom dette er bestemt av arvelater. Mottaker trenger ikke være klar over at gaven skal avkortes. I ny arvelov strammes regelen for avkortning noe inn. En økonomisk ytelse skal kun avkortes på senere skifte dersom avkortning ble satt som betingelse for gaven. Betingelsen bør gis skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene.
Overgangsregler
Når det gjelder hvilken lov som skal gjelde i overgangen mellom gammel og ny arvelov, er dødsfallstidspunktet avgjørende. Dagens lover vil gjelde dersom dødsfallstidspunktet er før ny arvelov trer i kraft. I uskiftetilfellene er det tidspunktet for lengstlevendes død eller tidspunktet for når det kreves oppgjør av uskifteboet, som er avgjørende. Det innebærer at lengstlevende kan gi bort fast eiendom etter at loven har trådt i kraft, selv om førstavdøde døde for mange år siden.
Når det gjelder overgangsreglene med hensyn til pliktdelsreglene, vil arvelater få ett år fra ikrafttredelse til å endre testamentet dersom dette skulle stride mot de nye reglene. Dersom arvelater ikke endrer testamentet, vil testasjonen være ugyldig så langt det strider mot pliktdelsreglene.
Se mer informasjon om kompetanseområdet familie, arv og skifte og vårt team som jobber med dette: Familie, arv og skifte
Del på facebook
Del på LinkedIn
