Kort om sakens bakgrunn

Saken gjaldt en arbeidstaker som var ansatt som lege ved Oslo Universitetssykehus. Den ordinære arbeidsplassen var en akuttenhet ved sykehuset, men hun arbeidet også tidvis ved hjemmekontor.

Under en lunsjpause i hagen på hjemmekontor falt hun og pådro seg varige skader i den ene foten. Arbeidstakeren hevdet at skaden måtte anses som en yrkesskade, og at hun hadde krav på yrkesskadedekning etter folketrygdloven § 13-6 annet ledd. Denne bestemmelsen krever at det er snakk om en skade som har oppstått mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Høyesterett kom under dissens til at vilkårene ikke var oppfylt i saken.

Høyesteretts avklaringer

I dommen fra Høyesterett analyseres innholdet i kravet til at arbeidstakeren må ha befunnet seg i en situasjon der vedkommende var «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Hverken ordlyd eller andre deler av folketrygdloven definerer presist hva som ligger i de tre vilkårene «i arbeid», «på arbeidsstedet» og «i arbeidstiden». I tolkningen påpeker Høyesterett for det første at det er en sterk sammenheng mellom vilkårene, og viser til Rt. 2014 s. 513 (Akeulykke-dommen) avsnitt 28, der det fremgår at «[n]år ulykken skjer «i arbeid» utenfor det ordinære arbeidsstedet, følger det nærmest av seg selv at kravene til at den må ha skjedd «på arbeidsstedet i arbeidstiden», er oppfylt».
 

Det sentrale spørsmålet i saken var dermed om skaden hadde skjedd mens arbeidstakeren var «i arbeid». Domstolen påpekte at et viktig moment i denne vurderingen var om det forelå tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidet og skaden.
 

Det fremgår av samstemt rettspraksis at vilkåret om at skaden må skje «i arbeid» skal tolkes relativt vidt der skaden oppstår på den ordinære arbeidsplassen. Skader som skjer ved lunsj eller øvrige pauser på den ordinære arbeidsplassen, er klart omfattet. Spørsmålet var dermed om denne vide tolkningen også skulle benyttes for skader som oppstår på hjemmekontor.

I dommen trekkes det frem at hjemmekontor må skilles fra øvrige arbeidsplasser på grunn av sin særlige private og personlige karakter. Ved hjemmekontor er ikke grensene mellom privatliv og arbeidsliv like tydelig, og det er større risiko for at private gjøremål påvirker arbeidshverdagen. Dette skillet mellom øvrig arbeidsplass og hjemmekontor ble brukt som argument for at terskelen for hva som anses som «i arbeid» må være høyere ved hjemmekontor, sammenlignet med den alminnelige arbeidsplassen. Høyesterett konkluderte derfor med at vilkåret om at skaden måtte skje «i arbeid» ikke var oppfylt i det konkrete tilfellet.

Oppsummering – konsekvenser

I likhet med skader som oppstår på den ordinære arbeidsplassen, kan man som arbeidstaker ha krav på yrkesskadedekning dersom man skader seg mens man utfører arbeid på hjemmekontor. Dette kravet begrenser seg imidlertid til tilfeller der arbeidstaker rent faktisk utfører arbeid, og omfatter etter Høyesteretts avklaring i HR-2024-1571-A ikke skader som skjer i pauser.

Del på facebook

Del på LinkedIn