Aksjeselskapet

I Norge har vi ca. 600 000 virksomheter. Hver virksomhet er etablert for å realisere og ramme

inn en forretningsidé, oftest med økonomisk overskudd eller positiv verdiutvikling som formål. Forretningsdrift krever en organisering, og mer enn 280 000 av virksomhetene er organisert som aksjeselskaper.

Bruk av aksjeselskap betyr at eierne begrenser sitt ansvar. Aksjeselskapet opererer med «egne» midler, og regelen er da at eierne ikke har ansvar for selskapets forpliktelser. Eiernes ansvar er begrenset til at de kan tape den kapitalen de har skutt inn og skapt i selskapet. Ansvar utover dette krever at eierne har påtatt seg forpliktelser, for eksempel ved å gi garantier til bank eller kontraktsparter. Drift gjennom aksjeselskap er derfor en forsikring mot personlig ansvar. Forsikringspremien er den kapital eierne har skutt inn i selskapet. Men som ved alle forsikringer; Den gjelder kun dersom vilkårene for forsikringen er fulgt.

Dette utgangspunktet er kjent. Det betyr også at de som handler med et aksjeselskap, gjerne på kreditt, vet at de tar en risiko. De må forholde seg til aksjeselskapet, og ikke aksjeselskapets eiere. Denne risikoen er ordinær, og samspillet i næringslivet er tuftet på tillit og gjensidig forståelse av disse prinsipper, og at de etterleves.

Styret styrer

Et aksjeselskap er et selvstendig, men upersonlig rettssubjekt. Ledelse og beslutninger skjer likevel av mennesker. Eierne har ansvaret for å velge et styre i selskapet.

Aksjeloven fastslår at forvaltningen av selskapet er styrets ansvar, samt at styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Videre fastslår den at styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Dette følges opp med en plikt til å sørge for betryggende kontroll med selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning. Dersom aksjeselskapet har ansatt en daglig leder, har styret ansvaret for å føre tilsyn med dennes ledelse av selskapet. Dersom selskapet ikke har en daglig leder, vil styret også være ansvarlig for utøvelsen av den daglige ledelsen i selskapet.

Styret har et særlig ansvar for selskapets økonomi og finansiering. Dersom omstendighetene rundt selskapet endrer seg, og selskapets stilling forverres, skjerpes kravene til styret. Det er imidlertid ikke slik at styrets plikter automatisk skjerpes til et svært strengt nivå i møte med økonomiske utfordringer i selskapet. Skjerpingen vil ta hensyn til selskapets utvikling, også den økonomiske, underveis i perioden hvor selskapet møter utfordringer. Hvor streng skjerpelsen er, beror derfor på en vurdering av den utviklingen som har skjedd i selskapet, og utsiktene til eventuell fremtidig forbedring av selskapets økonomiske situasjon. En rekke faktorer vil gjøre seg gjeldende, og styret kan lett settes under et «krysspress», hvor hensynet til selskapet, dets ansatte, kreditorer og andre har motstridende interesser. I et slikt tilfelle er det viktig at styret fokuserer på å ivareta selskapets interesser. På mange måter kan man si at styret er som skipskapteinen, med et særlig ansvar, når skuta er i storm og kan synke.

Forutsetningene for at styret skal ha et handlingsrom i krevende situasjoner, er at styrets arbeid er profesjonelt, aktivt og lojalt organisert. Høyesterett etterlater ingen tvil om at det stilles høye krav til styrets arbeid, særlig i slike situasjoner. Dette er en viktig presisering. Situasjonene er preget av stress, og styrets arbeid for selskapet kan bli forstyrret av styremedlemmenes tanker om risiko for eget ansvar. Å unnlate å handle er da minst like alvorlig som å handle mangelfullt eller feil. Dersom styret har gjort sitt ytterste, er det ikke avgjørende om styret lykkes i å redde selskapet eller ei.

Kravene til styret er like, uavhengig av selskapets størrelse og virksomhet. Av de ca. 287 000 aksjeselskapene har ca. 140 000 enestyre og ca. 100 000 aksjeselskaper har fullstendig overlapp mellom eiere og styremedlemmer. Da viskes skillet mellom rollene ut, og det innebærer en betydelig merrisiko for en eier om han ikke har et bevisst forhold til styret og dets rolle.

Ansvarliggjøring

Styret opptrer på vegne av selskapet. Et styremedlem kan likevel holdes personlig ansvarlig dersom man enten ved handling eller unnlatelse har gjort noe galt som har forårsaket det økonomiske tapet. For å skille riktig fra gal og uforsvarlig håndtering, må det kunne vises til at en norm eller regel er brutt. Disse er presisert i både aksjeloven og ikke minst gjennom domstolenes vurderinger. Det personlige ansvaret er ubegrenset. Også dette ansvaret kan forsikres. En ledelses- og styreforsikring dekker dette ansvaret og også kostnadene ved å forsvare seg.

Det har i de senere årene vært en markant økning i antallet saker hvor styret har blitt forsøkt gjort ansvarlige for selskapets forpliktelser. En undersøkelse har vist at det er avsagt ca. 250 dommer de siste tjue årene med dette som tema. I tillegg kommer sakene som forlikes. Dette er en internasjonal trend, og har en klar sammenheng med andre utviklingstrekk på området.

Det er et politisk mål både internasjonalt og her i landet å gjøre det enklere å organisere og drive næringsvirksomhet. Det attraherer virksomhetsetableringer, som igjen skaper arbeidsplasser og nasjonalinntekter. De formelle kravene til hvordan et aksjeselskap skal ledes og drives er derfor drastisk endret og forenklet. Kravet til aksjekapital er kraftig redusert, mindre selskaper kan droppe revisor, selskaper må ikke ha daglig leder og trenger ikke lenger å holde møtende styremøter eller generalforsamling, rapporteringsplikter er tatt bort, og digitaliseringen gjør sitt inntog.

Styrets funksjon i en ny tid

Man skulle kanskje tro at omverdenens krav og forventninger til aksjeselskapene ville svekkes i takt med oppmykingen av de formelle kravene, men det er ikke tilfellet. Tvert imot er kravene til styrene skjerpet, konsentrert og presisert, og det i en tid hvor tempo og kompleksitet øker. Det har vært en oppfatning om at krav til aksjekapital av en viss størrelse, krav til møtegjennomføring, krav om revisor, krav om daglig leder mv., har medvirket til seriøsitet og tillit til aksjeselskapene. Denne oppfatningen har blitt utfordret og endret, særlig som følge av en internasjonalisering og en kamp mellom nasjonalstatene om å tiltrekke seg kapital og selskapsetableringer. Tidligere skjedde dette først og fremst gjennom attraktive, nasjonale skatteordninger. Men senere har også andre etableringsfaktorer blitt endret.

For noen år siden så vi inntoget av NUF-er i Norge (NUF = Norsk utenlands filial). Dette var som regel selskaper som var etablert i UK med en aksjekapital på ett pund. De som opprettet selskapene, opprettet så utenlandske filialer som de solgte i land hvor kravet til minimum aksjekapital var relativt høy. Norge hadde for eksempel tidligere krav om kr 100 000 i aksjekapital for aksjeselskaper, og selskapene var pliktige til å ha revisor. For å unngå dette, kunne man i stedet kjøpe et NUF for en lav pris. NUF-ene opptrådte som andre selskaper, men realiteten var at de ikke hadde aksjekapital. Denne utviklingen kom fordi det var dyrere å etablere ett aksjeselskap i Norge.

Som en konsekvens av blant annet dette, ble kravet til aksjekapital i Norge redusert til kr 30 000. I tillegg ble det gitt flere unntak for revisorplikten. Etableringene har deretter skjedd i Norge, og vi ser i praksis ikke at det etableres nye NUF-er.

Tilsvarende er det ikke lenger krav om at selskapet må ha daglig leder, og nylig har kravene til møter på nytt blitt redusert.

Oppsummering

Styrets rolle er viktigere og mer krevende enn tidligere, og styrene forventes å opprettholde aksjeselskapets seriøsitet og tillitsfulle funksjon. Ved endringene i lovgivningen de senere år, har det ikke skjedd lempinger i styrets oppgaver. I stedet har vi altså sett en trend hvor styrets medlemmer eksponeres personlig for betydelige krav grunnet påstått uforsvarlig opptreden. Det er krevende, og mange vil mene at kravene til godt og presist styrearbeid er skjerpet.

Mange selskaper og styrer er klar over denne utviklingen, og de utvikler systemer og bevissthet rundt styrets rolle og betydning. Andre er ikke seg ansvaret og rolleskjerpingen bevisst, og opplever å bli eksponert for en risiko man ikke visste fantes.

Styrearbeidet må derfor profesjonaliseres, både kollektivt og individuelt. Opplæring må gis og styrene må settes i stand til å forvalte selskapene uten frykt for personlig ansvar. Gode styrer skaper tillit og er en forutsetning for et effektivt og troverdig næringsliv.

Del på facebook

Del på LinkedIn