Forslag til ny arvelov 09.11.2018
Den 22. juni 2018 la regjeringen frem forslag til ny arvelov, som innebærer at gjeldende arvelov og skiftelov slås sammen. Det er ikke kjent når forslaget skal behandles i Stortinget og eventuelt når loven trer i kraft.
Språklig sett er lovendringen velkommen. Ordlyden er klarere, og oppsettet gir en mer pedagogisk lov. Dette vil trolig gjøre at det blir enklere for privatpersoner å planlegge fremtidige arveoppgjør eller gjennomføre privat skifte av dødsbo.
Når det gjelder de faktiske endringene, tar lovforslaget i det store og det hele ikke Arvelovutvalgets innstilling fra 2014 til etterretning. Det vil si at dagens regler stort sett videreføres.
Det innebærer blant annet at samboeres rettsstilling forblir uendret. Samboere som verken har, venter eller har hatt felles barn, arver hverandre ikke automatisk. De må skrive testament hvis de ønsker å arve hverandre.
Det er ikke foreslått endringer i ektefellers arverett.
Selv om vi ikke vet om loven vedtas slik den er foreslått, er det noen forhold det kan være verdt å merke seg allerede nå.
Det er blant annet foreslått endringer i reglene om pliktdelsarv til livsarvingene. Selv om pliktdelen på 2/3 av boets formue videreføres, foreslås det en kraftig økning av den sumbegrensende pliktdelsarven. Det er foreslått at denne økes fra kr 1 million til 25 G, som tilsvarer omtrent kr 2,4 millioner i dag. Dessuten vil dagens begrensning på kr 200 000 til hvert barnebarn fjernes. Pliktdelsarven får dermed økt betydning også i boer med større formuer.
Forslaget inneholder overgangsregler knyttet til den beløpsmessige begresningen i pliktdelsarven. De som har skrevet testament som strider mot de nye pliktdelsreglene, vil få ett år på seg fra loven trer i kraft til å endre testamentet. Hvis testamentet ikke endres innen denne fristen, vil det være ugyldig i den grad det strider mot de nye reglene.
Det kan også være verdt å merke seg at det er foreslått å avvikle den gjenstandsmessige pliktdelsarven. Hvis forslaget vedtas, innebærer det at arvelater kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven i form av for eksempel kontanter, noe man ikke har adgang til i dag. Videre kan arvelater bestemme at livsarvingen skal få en bestemt eiendel, som for eksempel en hytte. Hvis eiendelen er mer verdt enn arvingens andel, må arvingen betale mellomlegget til boet. En slik disposisjon må fastsettes i testament.
Følg med på våre nettsider for nærmere informasjon om når loven trer i kraft, og hva endringene vil innebære for deg og din familie.
Ta også gjerne kontakt med vår teamleder, advokat Halvor Storskogen hvis du ønsker bistand med arveplanlegging.
Her ser du resten av temaet som jobber med arvesaker: Teamet for familie, arv og skifte
Del på facebook
Del på LinkedIn
