Enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere fra 1. januar 2024 05.12.2023 | Arbeidsrett
I mars i år vedtok Stortinget flere endringer i arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra 1. januar 2024, og som er relevante for vurderingen av når man er å anse som arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand.
Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ansettes fast og direkte hos den virksomheten der arbeidet utøves. Arbeidstakerstatus innebærer da også at vedkommende får en rekke rettigheter etter arbeidsmiljøloven, ferieloven, allmenngjøringsloven, arbeidstvistloven mv.
Det er imidlertid også mulig å være tilknyttet en virksomhet som oppdragstaker. Oppdragstakere kan for eksempel være frilansere eller selvstendig næringsdrivende som utfører oppdrag for egen regning og risiko. En annen mulig tilknytningsform er innleie fra bemanningsforetak når virksomheten har et tidsavgrenset behov for arbeidskraft som grunnbemanningen ikke kan dekke.
Oppdragstakere er ikke omfattet av det vernet som arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere, og de har for eksempel ikke krav på feriepenger. En oppdragstaker går altså glipp av rettigheter og vern som ulike lovverk sikrer arbeidstakere.
Hittil har det vært slik at det er arbeidsgivers ansvar å velge rett tilknytningsform mellom virksomheten og den arbeidskraften som det er behov for. Det har også vært slik at grensedragningen mellom arbeidstaker- og oppdragerforhold skulle baseres på en helhetsvurdering, og denne grensedragningen har ofte vært komplisert.
Men fra 1. januar 2024 gjelder det altså en ny regel i arbeidsmiljøloven § 1-8. Den innebærer at definisjonen av arbeidstaker endres til "enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen".
Videre innebærer den nye regelen at arbeidsgiver må bevise med overveiende grad av sannsynlighet at det foreligger et oppdragsforhold. Ellers legges det til grunn at det er snakk om et arbeidsforhold slik at arbeidstaker har alle rettigheter som følger av arbeidsmiljøloven.
Hensikten med lovendringen er at den gruppen som befinner seg i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker skal være så liten som mulig. Videre skal denne gruppen lettere kunne utfordre sin rettsstilling.
Dette innebærer at arbeidsgivere må ha et mer bevisst forhold til bruken av alternative tilknytningsformer.