Allemannsretten og ferdsel i strandsonen 01.07.2022 | Fast eiendom
Sommeren nærmer seg, og mange ser frem til å sole seg, bade, slå opp telt og slappe av i vannkanten. Men hvor kan du gå, hvor kan du bade og hvor kan du telte? Svarene på dette og mer følger av reglene om allemannsretten.
1. Hva er allemannsretten, kort fortalt?
Allemannsretten gir oss alle frihet til å ferdes i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. I tillegg til ferdsel gir allemannsretten også rett til blant annet å bade, telte, tenne bål eller plukke bær og blomster. Tanken er at alle skal ha lik rett til å nyte naturens gleder.
Utgangspunktet for allemannsretten følger av friluftsloven § 2 hvor det står: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». Mange stopper å lese ved første komma og forveksler dermed det å «ha rett til» med det å ha «ubetinget rett til». Selv om man har «rett til» å ferdes i utmark, som for eksempel skogen, badeplassen eller til og med nær bebyggelse i strandsonen, så har man ikke alltid «ubetinget rett til» å ferdes på den måten man selv måtte ønske.
2. Forskjell på innmark og utmark?
Det oppstår ofte misforståelser rundt forskjellen på begrepene innmark og utmark. Allemannsretten gjelder kun i utmark. Selv om begrepene er definert i loven, har det gjennom årene vært flere prinsipielle avgjørelser i domstolene om hvordan begrepene skal forstås. Kort oppsummert kan man si at innmark er arealer som benyttes til landbruksproduksjon, den private sonen rundt bebyggelse og områder som er tilrettelagt for spesielle virksomheter som er uforenlig med allmennhetens bruk. Utmark på sin side er naturområder som ikke er innmark, som for eksempel skog, fjell, strand og vann.
Har du for eksempel oppdaget en skjult badeperle og er usikker på om den regnes som innmark eller utmark, kan du alltids be kommunen gi en veiledende uttalelse etter friluftsloven § 20. Dersom badeperlen regnes som utmark, har friluftsloven en egen badebestemmelse som gir deg rett til å bade «i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.»
Dersom du på vei til badeperlen må krysse innmark følger det av friluftsloven § 3 a at man har rett til ferdsel over innmark som leder til utmark på visse vilkår, for eksempel til fots på vei eller sti.
3. Bortvisningsrett
Grunneier eller bruker av grunnen har en lovfestet rett til å vise bort folk som opptrer «hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe» etter friluftsloven § 11.
Dette betyr i praksis at allemannsretten har sine grenser, og at man ved overskridelse av disse kan risikere å bli bortvist. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å si konkret hva som er hensynsfull og varsom opptreden, men de fleste av oss vil nok ha en slags magefølelse på hva som er riktig i slike situasjoner. Det er for eksempel åpenbart at allemannsretten ikke gir rett til bruk av privat kai eller brygge selv om den ligger i utmark. Det er likevel tillatt å gå over brygge hvor bryggen og arealene innenfor stenger ferdsel langs strandsonen.
4. Kan en privat eier nekte allmennheten tilgang til et område?
Det finnes mange eksempler på ulovlige stengsler og forbudsskilt som skaper usikkerhet rundt hvor det faktisk er lov å ferdes. Med mindre allmenhetens ferdsel påfører skade eller vesentlig hindrer den bruk som grunneier selv ønsker, vil det være ulovlig å sperre av eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter allemannsretten på egenhånd. Oppdager man et slikt tilfelle, vil man kunne se bort ifra dette og til og med kunne kreve å få det fjernet etter loven.
Del på facebook
Del på LinkedIn
