New in case law in labor law (May 2022) (Norwegian Only)
00.00.0000

Høyesterett om rekkevidden av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt (HR-2022-390-A)

I saken ble en arbeidstaker med varig redusert arbeidsevne sagt opp fra sin stilling i Widerøe. Høyesterett poengterte at det klare utgangspunktet om tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljøloven § 4-6 er at den er vidtgående, og at en oppsigelse normalt ikke vil være saklig begrunnet dersom tilretteleggingsplikten ikke er oppfylt. Høyesterett la likevel til grunn at arbeidsgivers behov for å bestemme organisasjons- og stillingsstruktur har betydning for hvor langt plikten strekker seg. I saken var oppsigelsen ansett saklig begrunnet, da Høysterett ikke fant “vektige grunner” til at en permanent endring i organisasjons- og stillingsstrukturen lå innenfor tilretteleggingsplikten.
 

Høyesterett: Journalsnoking saklig grunn til oppsigelse (HR-2021-2389-A)

En helsefagarbeider ble oppsagt fra sin stilling fordi hun uten tjenstlig behov hadde gjort seg kjent med dokumenter i journalen til en pasient, noe som innebar en overtredelse av helsepersonelloven § 21 a. Høyesterett kom som lagmannsretten til at oppsigelsen oppfylte kravet om saklig grunn etter aml. § 15-7. Overtredelsen representerte et alvorlig pliktbrudd.


Vi skrev om saken i detalj kort tid etter Høyesteretts dom, se artikkelen her: Snoking i pasientjournal ga saklig grunn til oppsigelse

 

Høyesterett om generell klausul om arbeidsgivers adgang til trekk i lønn  (HR-2021-2532-A) 
En arbeidsavtale inneholdt en klausul om at arbeidsgiveren kunne korrigere i senere lønnsutbetalinger dersom det ble gjort feil ved lønnsutbetalingen. Under henvisning til denne klausulen trakk arbeidsgiveren et beløp som arbeidstakeren hadde fått utbetalt for mye i diett.

Høyesteretts flertall på fire dommere kom som lagmannsretten til at arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c forbød en arbeidsgiver å trekke en arbeidstaker i lønn for å dekke inn for mye utbetalt diettgodtgjørelse. Bestemmelsen må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. Dette vilkåret var ikke oppfylt. Høyesteretts flertall viste videre til at avtaleklausulen ikke regulerte arbeidsgiverens tilbakebetalingskrav. Det var heller ikke grunnlag for å ta tilbakebetalingskravet til følge etter den ulovfestede regelen om oppgjørskorreksjon eller condictio indebiti.

Vi har skrevet ytterligere om dommen her: Høyesterett med avklaring om adgang til trekk i lønn etter standardklausul i arbeidsavtalen
Do you want to receive news and invitations from us? Sign up for our newsletter here.