Judgment from the Supreme Court on the distribution of gifts in undivided estates (Norwegian Only)
16.12.2022 | Family, Inheritance and Probate
Written by: Advokatfullmektig Maria Lippert

Den 9. november 2022 kom Høyesterett med en dom om utdeling av gaver i uskiftebo. Saken gjaldt krav om omstøtelse av en gave fra et uskiftebo og reiste spørsmålet om gaven stod i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette spørsmålet har ikke tidligere vært behandlet av Høyesterett.
 

Hovedregelen er at den lengstlevende ektefellen ikke kan gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet uten at arvingene har gitt sitt samtykke til det. Dersom gaven er å anse som å stå i et misforhold, kan hver av arvingene kreve at gaven omstøtes (dvs. tilbakeføres) til boet.
 

Kort om bakgrunnen for saken

Saken gjaldt en far som gikk bort i 2021, og som hadde sittet i uskifte med sin avdøde ektefelle siden 1999. Ekteparet hadde fire barn sammen, og far hadde ny samboer i løpet av uskifteperioden. Den nye samboeren hadde tre barn. Far og samboer kjøpte en bolig sammen, der far var eier av 1/3 av denne. Da samboeren gikk bort i 2020, kjøpte far ut boligen uten å ta hensyn til sin eierandel i boligen. Partene er enige om at dette innebar en gave fra far til avdøde samboers arvinger med 2 150 000 kroner.
 

Fars arvinger mente at denne gaven stod i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde at denne skulle omstøtes. Gaven utgjorde 16 % av boets verdi, og Høyesterett kom frem til at gaven ikke stod i misforhold til boets formue.
 

Vi har i korte trekk kommentert viktige momenter fra dommen nedenfor.
 

Rådigheten over uskifteboet for lengstlevende ektefelle

Rådighetsbegrensningen som er nevnt i dommen, gjelder for gjenlevende ektefeller som sitter i uskifte. Å sitte i uskiftebo betyr at den gjenlevende ektefellen overtar den avdødes formue, eiendeler og gjeld. Det betyr videre at arveoppgjøret for den førsteavdøde utsettes.
 

Står gaven i et misforhold til boets størrelse?

Høyesterett har i dommen satt et utgangspunktet for yttergrensene av hva som anses å stå i misforhold til boet.
 

Det er lagt til grunn at det skal det skal tas en prosentvis beregning av gaven, med utgangspunkt i uskifteformuens størrelse. Det følger av dommen at dersom gaven utgjør under 10 % av boets verdi, vil gaven i utgangspunktet ikke kunne omstøtes. Utgjør gaven over 30 %, vil den i utgangspunktet kunne omstøtes.
 

Det er viktig å presisere at yttergrensene som er satt, ikke er absolutte. Det er ikke slik at gaver som utgjør under 10 %, aldri vil kunne omstøtes, på samme måte som at gaver som utgjør over 30 %, ikke alltid vil kunne omstøtes. Her blir vurderingene som nevnt nedenfor viktige.
 

Beregningen skal foretas ut fra formuen på gavetidspunktet

Vurderingen av om det foreligger et misforhold, skal skje med utgangspunkt i en matematisk beregning. For å komme frem til hvor stor del av boets nettoverdi gaven utgjør, skal gavens størrelse vurderes opp mot formuen på gavetidspunktet. Se nærmere om beregningen av boets verdi og gavens størrelse nedenfor.
 

Boets verdi – Formuleringen «formuen på gavetidspunktet» tilsier som et utgangspunkt at gjenlevendes tidligere disposisjoner over boets midler ikke skal inngå i vurderingen. Høyesterett har derimot lagt til grunn at dette ikke kan gjelde uten unntak, og har i dommen uttalt at det ved beregning av boets formue er riktig å ta hensyn til tidligere utdelinger som utgjør et helt eller delvis arveoppgjør, justert for inflasjon (konsumpris).
 

Gavens størrelse - Når det gjelder gavens størrelse, har Høyesterett lagt til grunn at verdien av flere utdelinger som utgjør en viss størrelse til samme mottaker må kunne legges sammen, før det beregnes om det foreligger et misforhold i forhold til boets verdi. Det er kommentert i dommen at noe annet vil kunne åpne for omgåelse av gaveregelen. Hva som menes med «en viss størrelse», er derimot ikke omtalt.
 

Det virker naturlig at man også kan slå sammen verdien av flere gaver gitt til mottakere som har nær tilknytning til hverandre, f.eks. der mottakerne er søsken.
 

Formålet med gaven og den økonomiske utviklingen i boet har betydning

Gaven i dommen utgjorde 16 % og var innenfor referanseområdet på mellom 10 % og 30 %. Høyesterett uttalte likevel i dommen at gaven er av en slik størrelse at det må vurderes nærmere konkret om den står i misforhold til boets størrelse.

Dommen viser at det i denne vurderingen er sentralt om gavedisposisjonen fremstår som et misbruk av gjenlevende råderett over uskifteformuen. Det er omtalt i dommen at grensen går ved det som ut fra hensynet til førsteavdødes arvinger fremstår som misbruk av råderetten. Ved den nærmere vurderingen vil gavens formål og hvem som er gavemottaker være relevant.
 

Det er også relevant om boet har steget eller sunket i verdi i uskifteperioden. Med andre ord, dersom gjenlevendes innsats har økt nettoverdien i boet, bør det tillates mer enn om boet har sunket i verdi.
 

Verdt å merke seg - arvinger etter avdøde kan kreve arveoppgjør

Dersom det deles ut verdier som overstiger vanlige gaver til én av avdødes arvinger, vil det kunne anses som et arveoppgjør. Dette betyr at de øvrige arvingene kan kreve tilsvarende arveoppgjør, uavhengig av om utdelingen stod i misforhold til boet. De øvrige arvingene kan også kreve at uskifteboet blir gjort opp dersom lengstlevende motsetter seg å utbetale tilsvarende arveoppgjør.
 

 

Dommen åpner fortsatt for mange skjønnsmessige vurderinger, og det blir spennende å se hvordan den utarter seg i praksis.
 

 

Sitter du i uskifte og skal gjøre gaveutdelinger?
 

Det er mye å tenke på, og våre dyktige advokater bistår deg gjerne i prosessen.  

Do you want to receive news and invitations from us? Sign up for our newsletter here.