Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021. I tiden fremover vil vi publisere artikler her på hjemmesiden som belyser endringer som følger av den nye arveloven, og som vi mener det er verdt å merke seg. I denne artikkelen vil vi gå gjennom en endring som gjelder reglene for såkalt avkortning i arv.  

Se også flere artikler i denne serien om temaer knyttet til ny arvelov: 
Endringer i ektefellers og samboeres rettigheter ved skifte av dødsbo 
Må du endre testamentet ditt?

Hva er avkortning?

For mange foreldre vil det i løpet av livet bli aktuelt å dele ut verdier til barna. Det kan for eksempel være hjelp til finansiering av bil, førerkort, bryllup, boligkjøp eller andre større utgifter i etableringsfasen. Kanskje mottar ikke alle barna det samme, av ulike grunner. Foreldrene har kanskje ikke mulighet til å gi like mye til alle på samme tid, eller kanskje er det bare ett av barna som har behov for økonomisk hjelp.

Slik økonomisk hjelp kan gis som lån, men ofte gis den uten noen tilbakebetalingsplikt. Det er her spørsmålet om avkortning kan bli aktuelt. Som utgangspunkt gjør foreldrene hva de vil med de verdiene de har, mens de begge lever. Det er ingen automatikk i at en skjevfordeling mellom barna skal utjevnes ved et senere arveoppgjør.

De fleste foreldre ønsker imidlertid en likedeling mellom sine barn. Det er derfor viktig å være klar over at foreldrene i så fall må fastsette uttrykkelig at en ytelse av økonomisk verdi som er gitt til bare ett barn og ikke til de andre, skal avkortes i arveoppgjøret.

Avkortning betyr i praksis at den økonomiske ytelsen som et barn har fått, skal trekkes fra i barnets arv ved det senere arveoppgjøret etter foreldrene. Ofte betegnes dette som forskudd på arv.

Reglene om avkortning gjelder kun overfor livsarvinger (det vil si barn, barnebarn og oldebarn), og de gjelder ikke hvis du kun har ett barn. Hele poenget med avkortning er å skape likhet mellom barna. Det vil derfor heller ikke være aktuelt med avkortning når alle behandles likt og har mottatt like mye.

I arveloven finnes det egne bestemmelser om avkortning, og det er gjort noen endringer i disse reglene med den nye arveloven som trådte i kraft i januar i år.

Krav om at mottakeren gjøres kjent med at avkortning er en betingelse for ytelsen

Det er nå et vilkår at det barnet som mottar en økonomisk ytelse fra foreldrene, gjøres kjent med at avkortning er en betingelse. Arvingen skal på den måten selv kunne velge om han eller hun vil ta imot ytelsen, eller avslå den. Denne betingelsen om at beløpet skal avkortes i arven må settes senest samtidig med at arvingen mottar ytelsen. Tidligere kunne giveren bestemme dette senere, men det er det ikke adgang til lenger.

Hva kan være grunnlag for avkortning?

Begrepet «ytelse» skal tolkes vidt. Det vil ikke bare gjelde rene pengegaver. Også økonomiske fordeler for eksempel i form av redusert husleie eller forsikringer til fordel for et barn, vil kunne avkortes. Det er imidlertid verdt å merke seg at foreldrenes utlegg til underhold, sykehjelp og utdanning som hovedregel ikke skal regnes som forskudd på arv. Slike utgifter anses å være omfattet av den plikten foreldre har til oppfostring av sine barn.

Størrelsen på avkortningsbeløpet

Hvis giveren ikke har bestemt noe annet, så skal avkortningsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt, uten at verken renter eller endringer i pengeverdien får betydning. Hvis det går mange år fra ytelsen blir gitt, til avkortningen skal skje, kan avkortningsbeløpet fremstå lavt i forhold til verdien av ytelsen i dag. Hvis et barn for eksempel har fått en tomt til en verdi av kr 500 000, kan den etter femten år være verdt fire ganger så mye. Dette kan virke urimelig overfor de andre arvingene. For å avhjelpe dette kan giveren sette som en egen betingelse at avkortningsbeløpet skal fastsettes på bakgrunn av eiendommens verdi ved giverens død, eller at det opprinnelige beløpet skal tillegges renter årlig. Det vil da være opp til mottakeren om han eller hun vil godta arveforskuddet med denne betingelsen.

Hvordan skjer avkortning i praksis?

Avkortning skjer naturlig nok i arven til den som har mottatt forskudd. Rent teknisk kan det gjennomføres ved at de andre barna først tar ut av dødsboet like mye som den ene har fått tidligere, og resten deles etter lovens regler.

Arvingen som har mottatt forskudd, må ikke betale noe tilbake til boet, selv om han eller hun har mottatt mer i forskudd på arv enn vedkommende har krav på i den endelige arveoppgjøret.

Hva bør man gjøre hvis man planlegger å gi et barn forskudd på arv?

Ved utdeling av forskudd på arv bør giveren lage en skriftlig erklæring hvor betingelsen om avkortning fremgår, slik at man unngår uklarheter i ettertid. Det bør også presiseres hvilket beløp som skal avkortes, og om det skal justeres på noen måte. Dokumentet bør dateres og signeres av både giver og mottaker, og det bør gjøres kjent for de andre barna.

Hvis de andre barna ikke kjenner til arveforskuddet og betingelsen om avkortning, er det kun opp til den som har mottatt forskuddet, å bringe dette på bane ved det endelige arveoppgjøret. For å sikre at en utjevning blir gjennomført slik giveren har ønsket, bør derfor slike disposisjoner være skriftlig nedtegnet og gjort kjent for alle de involverte.  

Share on Facebook

Share on Linkedin