Dugnad i boligselskaper 10.04.2019
Våren er i full anmarsj, og det betyr tid for dugnad i borettslag og eierseksjonssameier (samlet kalt boligselskaper). Fellesarealer skal vedlikeholdes, ryddes og renskes. I flere boligselskaper er det en utfordring at bare noen få møter på dugnaden. Vi har fått henvendelser fra ulike styrer som lurer på om det er lov å pålegge beboere å møte til dugnad, eller gi bot til de beboerne som ikke deltar. Vi svarer på disse spørsmålene her.
Kan en beboer pålegges å møte på dugnad?
Utgangspunktet her er klart: Styret kan ikke pålegge beboer å delta i dugnadsarbeid. Det ligger utenfor styrets kompetanse å pålegge en beboer arbeidsplikt.
Dette innebærer likevel ikke at regler om dugnadsplikt i for eksempel ordensregler er ulovlige. Slike regler kan være et nyttig og effektivt virkemiddel for at flere beboere møter på dugnaden. Det ulovlige ligger i håndhevelsen av slike regler. Boligselskapet kan ikke «tvinge» beboer til å møte på dugnaden, og det er derfor heller ikke et mislighold fra beboers side om vedkommende lar være å møte på dugnaden. Dugnad baseres på frivillighet.
Selv om boligselskapet ikke har bestemmelser om dugnadsplikt, bør styret oppfordre til deltakelse på dugnaden, og sørge for at dugnaden varles i god tid for beboerne, slik at de gis muligheten til å delta. Dugnaden kan være en fin arena for at naboer blir kjent, noe som igjen kan gi positive virkninger på bomiljøet.
Kan boligselskapet ha regler om at beboer skal få bot for ikke å møte på dugnad?
Dette spørsmålet er det ikke et like klart svar på. Noen teoretikere mener boligselskapet ikke har lovhjemmel for å kreve inn bøter – kun til å innkreve betaling av felleskostnader. Andre mener at en slik regel vil kunne stå seg. Spørsmålet er aldri prøvet for domstolen.
I stedet for å bøtelegge de som ikke møter, er det en mulighet å betale de beboerne som deltar på dugnaden. Vi anbefaler denne løsningen.
Arbeidet som utføres på dugnad, vil normalt spare boligselskapet for felleskostnader, og det er derfor rimelig å gi betaling til de som møter. Betalingen bør samsvare sånn noenlunde med det boligselskapet sparer. Har boligselskapet budsjettert riktig, skal det også finnes rom for slik betaling i budsjettet. Hvis vedlikeholdet ikke gjøres på dugnad, må det settes bort til andre, og et godt budsjett har tatt høyde for det i innkrevde felleskostnader. I praksis vil det da også være slik at de beboerne som ikke møter, gjennom innbetaling av felleskostnadene, betaler de beboerne som møter. En slik ordning kan være et godt insentiv for å få flere beboere til å møte. For å overholde prinsippet om likebehandling, må boligselskapet sørge for at alle beboere får samme tilbud om betaling for oppmøte.
Som en oppsummering gir vi følgende tips i forbindelse med vårens dugnad:
- Dugnad er frivillig.
- Planlegg og varsle dugnaden i god tid.
- Det er bedre å ha regler om betaling til de som møter, enn regler om bøter til de som ikke møter.
- Gjør dugnaden til en sosial aktivitet.