COVID 19-TILTAK - MOMS TIL BESVÆR 23.03.2020
Mandag 16. mars ble som kjent Stortingsflertallet og Regjeringen enige om to mva- tiltak for å bistå næringslivet i den ekstraordinære situasjonen som korona-viruset har medført.
Disse var:
- Utsatt betalingsfrist for mva-terminen for januar-februar 2020 med ordinært forfall 14. april.
- Reduksjon i den lave mva-satsen fra 12 % til 8 % med virkning fra 1. januar i år.
I proposisjon 57 S (2019-2020) til Stortinget la Regjeringen på fredag 20. mars frem følgende forslag:
- Å utsette fristen for å betale merverdiavgift for første termin fra 14. april til 10. juni 2020.
- Å redusere den lave merverdiavgiftssatsen midlertidig fra 12 % til 8 % i perioden fra og med 20. mars 2020 til og med 31. oktober 2020.
Det er bred enighet for det første punktet, selv om jeg mener utsettelsen er for kort. Slik situasjonen fremstår i dag, er det vanskelig å se at likviditetssituasjonen for de næringsdrivende vil være vesentlig forbedret om 2-3 måneder.
Punktet med reduksjon i mva-satsen er langt mer utfordrende. Forslaget fra Regjeringen ble ikke godt mottatt av Stortingsflertallet ettersom det ikke ble gitt tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år, slik Stortingsflertallet ønsket. Stortingsflertallet godtok likevel til slutt en midlertidig endring i mva-satsen kun for fremtiden. Endringen i lav mva-sats trer i kraft 1. april 2020 og varer frem til og med 31. oktober 2020 basert på et Stortingsvedtak fattet 21. mars.
Det var nok flere grunner til at Regjeringen kviet seg for å gi endringen tilbakevirkende kraft. Hovedgrunnen er trolig at mva-loven i så fall krever at differansen skal innbetales. Dermed ville det også være nødvendig med endring av mva-loven for å oppnå effekten Stortingsflertallet ønsket. Siktemålet til Stortingsflertallet var at de aktuelle næringene skulle få beholde differansen. En slik «mva-gave» ville også ha noen formelle utfordringer på grunn av statsstøtteregelverket og EØS-avtalen som Regjeringen trolig ønsket å unngå.
Stortingsflertallet har imidlertid signalisert at de vil kreve ytterligere mva-tiltak som motytelse for å godta at satsendringen ikke skulle få tilbakevirkende kraft. Hvilke tiltak som kan være aktuelle, er imidlertid per i dag usikkert. Finansdepartementet vil trolig komme med en nærmere utredning om dette innen 27. mars.
En annen utfordring som Stortinget og Regjeringen nok ikke har tatt inn over seg, er at en slik kortvarig endring i mva-satsen som nå er vedtatt, innebærer behov for endring i ERP/regnskapssystemer mv. Dette vil trolig innebære en ikke ubetydelig ekstra kostnad for virksomhetene. På toppen av det hele skal virkningen inntre midt i en mva-termin.
Endring av mva-satsen i en slik begrenset tidsperiode innebærer også en utfordring for de som kan forskuddsfakturere med moms. Dette gjelder blant annet for de som leverer persontransporttjenester, museer og opplevelsessentre samt flere andre næringer som har lav mva-sats. Det er leveringstidspunktet for selve tjenesten som avgjør hvilken mva-sats som skal benyttes. Det er derfor viktig å sikre at det beregnes/kreves et vederlag som tar høyde for 12 % mva om leveransen skjer etter at begrensningsperioden utløper. For noen sesongbaserte virksomheter som f.eks. alpinbakker som selger heiskort, vil endringen trolig ha null betydning da de aller fleste allerede er stengt for sesongen.
Oppsummert ser det per i dag ut til at styresmaktenes vilje til å komme med konstruktive mva-tilpasninger er langt bedre enn evnen. Så får vi avvente å se hva det neste blir. Siste ord er åpenbart ikke sagt da utfordringene står i kø både for skattemyndighetene og næringslivet…