Room for maneuver when entering into collective TV and internet subscriptions (Norwegian only)

02.05.2025
Expertise: Housing Cooperative and Condominium Law
Et stadig aktuelt spørsmål er boligselskapets handlingsrom ved inngåelse av fellesavtale om TV- og internettjenester på vegne av alle i sameiet eller i borettslaget. Spørsmålet er hvor fritt boligselskapet står ved inngåelsen av en slik kollektiv avtale.
Det er vanlig praksis at det allerede i forbindelse med stiftelsen av et boligselskap, inngås en kollektiv avtale om TV- og internettjenester som gjelder for alle som skal bo i sameiet eller borettslaget. Vanligvis vil disse kollektive avtalene være en grunnpakke, hvor den enkelte selv kan oppgradere tjenestene til å omfatte høyere internetthastighet og/eller flere TV-kanaler. I juridisk teori råder det en felles oppfatning om at boligselskapet kan inngå slike kollektive avtaler på et grunnpakkenivå, allerede ved stiftelsen eller på et senere tidspunkt.

Spørsmålet om boligselskapets handlingsrom settes på spissen dersom det er ønskelig å inngå en kollektiv avtale som gir bedre internetthastighet og/eller flere TV-kanaler enn en grunnpakke. Slike oppgraderte pakker vil representere en prisøkning for den enkelte, sammenlignet med en kollektiv grunnpakke. På den andre siden vil slike pakker ofte gi en stordriftsfordel, slik at prisen den enkelte betaler er lavere enn om den enkelte selv måtte oppgradere grunnpakken.

Dersom én eller flere i boligselskapet ikke ønsker en kollektiv oppgradert internett- og TV-tjeneste, vil reglene om mindretallsvern kunne innebære at en slik avtale ikke kan inngås på kollektivets vegne. Disse reglene beskytter mindretallet mot opptreden som er egnet til å gi noen andelseiere/seksjonseiere en urimelig fordel på andres bekostning. I juridisk teori har enkelte tatt til orde for at slike kollektive avtaler om oppgraderte internett- og/eller TV-tjenester vil innebære brudd på reglene om mindretallsvern, dersom enkelte må betale for de oppgraderte tjenestene mot sin vilje. Dette synet mangler imidlertid forankring i rettskildene.

Det er en høy terskel for å konstatere brudd på reglene om mindretallsvern, ettersom fordelen andre oppnår enkeltes vegne må være urimelig. Felles for kollektive internett- og TV-avtaler er at disse vil være tilgjengelige for alle, noe som taler mot at slike avtaler vil være urimelige. Det er ikke tilstrekkelig at tiltaket har ulik nyttegrad, for å konstatere brudd på reglene om mindretallsvern. Dersom flertallet i boligselskapet ønsker seg en oppgradert TV- og internettjeneste og det oppnås en stordriftsfordel, vil inngåelsen av slik avtale fremstå saklig begrunnet og være til gagn for boligselskapet. Dette vil også tale for at det ikke foreligger brudd på reglene om mindretallsvern.

Om det er adgang til å inngå kollektive avtaler om internett- og TV-abonnement i boligselskapet når avtalen er mer omfattende enn en grunnpakke, må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Hvor vidtrekkende avtalen er, hvor mange som ønsker seg en slik avtale og hvilken stordriftsfordel som oppnås, er momenter som særlig må vektlegges når det skal vurderes om den aktuelle avtalen vil gå klar av reglene om mindretallsvern.

Etter det Svensson Nøkleby kjenner til, har spørsmålet så langt bare vært prøvd én gang i domstolen. I en dom fra 2024, hvor Svensson Nøkleby prosederte saken på vegne av borettslaget, anførte en andelseier at et generalforsamlingsvedtak som innebar inngåelse av en oppgradert kollektiv internett- og TV-avtale med Altibox, var i strid med både borettslagslovas formålsbestemmelse og reglene om mindretallsvern. På det aktuelle tidspunktet tilbød Altibox tre ulike kollektive pakker: Flex M, Flex L og Flex XL. Borettslagets avtale gjaldt Flex L-abonnementet. Tingretten tok ikke andelseierens anførsler til følge, og konkluderte med at generalforsamlingsvedtaket var gyldig.

Det må anses som uvisst om tingretten ville kommet til samme resultat dersom det var fattet vedtak om å inngå kollektiv avtale om den mest omfattende og dyreste pakken som Altibox tilbød (Flex XL).