Ny dom fra Høyesterett: Hva skal til for å få veirett på privat vei?

Bruk, etablering eller utbedring av privat vei over en annens eiendom krever tillatelse fra grunneieren. Dersom grunneier ikke gir samtykke, kan det bli aktuelt med hjelp fra domstolen.

Domstolen kan kreve at en grunneier avstår deler av sin eiendom mot et vederlag når tiltaket er til mer «gagn enn skade». Denne tvungne avståelsen kalles ekspropriasjon, og grunnvilkårene for ekspropriasjon til vei følger av vegloven § 53 og Grunnloven § 105. Fordelene ved ekspropriasjonen må være større enn ulempene, og fordelene må være begrunnet i samfunnsmessige interesser.

Samfunnsmessige interesser er interesser som er til fordel for hele samfunnet og ikke den kun for den enkelte, eksempelvis hensynet til trafikksikkerhet. Grensen mellom personlige interesser og samfunnsinteresser kan være vanskelig å definere. Høyesterett har i en nylig avsagt dom gitt avklaringer rundt hvilke interesser som anses samfunnsmessige og som derfor kan vektlegges til fordel for den som ønsker å ekspropriere en veirett.

Saken gjaldt en boligeiendom med en smal og bratt adkomstvei over annens grunn, uten mulighet for å snu på adkomstveien eller parkeringen. Eieren av bolighuset ønsket å ekspropriere ca. 100 kvm. for å forlenge stikkveien frem til en parkeringsplass på egen eiendom. Boligeieren fikk ikke nødvendig samtykke fra grunneieren og saken ble bragt inn for jordskifteretten med spørsmål om arealet kunne eksproprieres i medhold av veglova § 53. Det avgjørende for rettens vurdering var om fordelen ved ekspropriere grunn til å forlenge stikkveien var større enn grunneierens ulemper.

Spørsmålet for Høyesterett var hvilke hensyn som kunne anses å være samfunnsmessige, og som derfor kunne vektlegges til fordel for den som ønsker ekspropriasjon i interesseavveiningen. Høyesterett konkluderte med at også hensynet til en hensiktsmessig trafikkavvikling og trygg ferdsel, og at eiendommer i nødvendig utstrekning har tjenlig, tidsmessig atkomst til privat eiendom kan vektlegges i avveiningen. Også det å unngå unødige nabokonflikter er hensyn som kan anses å være samfunnsmessige. Det medførte at vilkårene for ekspropriasjon oppfylt i den konkrete saken.

Avgjørelsen klargjør med dette nærmere i hvilken grad interesser som ved første øyekast kan fremstå som personlige også kan anses å være samfunnsmessige og relevante i interesseavveiningen.

Avgjørelsen fra Høyesterett kan leses i sin helhet her: Norges Høyesterett - Dom: HR-2025-844-A - Lovdata