Handlingsrommet når gjerder og trær er til besvær
Grannelova regulerer når trær kan kreves beskåret eller fjernet
Den generelle regelen i naboforhold er at ingen «må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe» for naboeiendommen, jf. grannelova § 2. Dersom et tre er til «urimeleg eller uturvande til skade eller ulempe» for naboeiendommen, vil man kunne ha krav på at naboen fjerner eller beskjærer treet. Vurderingen av om dette vilkåret er oppfylt, i er utgangspunktet objektiv. Rettspraksis åpner imidlertid for at visse subjektive forhold, slik som dokumenterbare allergiske plager, kan tas i betraktning.Dersom man er plaget av et tre på naboens eiendom, kan man dessuten påberope seg særregelen for trær i grannelova § 3. Her står det:
«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.»
Denne bestemmelsen gir en viss beskyttelse mot den sjenanse som naboens tre kan volde. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse dersom treet er nærmere enten «hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen» enn en tredjedel av trehøyden. Dersom treet er ni meter høyt, kan treet ikke stå nærmere enn tre meter fra enten hus, hage, tun eller dyrket mark. Dersom treets plassering oppfyller avstandskravet, må ulempen eller skaden som treet representerer eventuelt vurderes etter den generelle regelen i grannelova § 2.
Bestemmelsen stiller videre krav om at treet må være til «skade eller serleg ulempe» for naboen. Typiske ulemper vil være tap av sol, lys og utsikt. Dersom dette vilkåret anses oppfylt, er det ytterligere ett vilkår som må være oppfylt før treet kan kreves fjernet: Det må ikke være «nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden» at treet blir stående. Det er tilstrekkelig at det foreligger nevneverdige grunner for enten eieren av eiendommen eller for naturmangfoldet på stedet.
Nevneverdige grunner for eieren kan eksempelvis være at treet skjermer mot innsyn og mot varme og vind. Subjektive forhold, som at treet har en affeksjonsverdi, er i denne sammenheng uten betydning.
Hvorvidt treet har en nevneverdig betydning for naturligmangfoldet på stedet, må avgjøres konkret i den enkelte sak. I forarbeidene gis det følgende veiledning:
«Det kan f.eks. være treet i seg selv som er spesielt i forhold til de artene eller eksemplarene som ellers forekommer i området, eller treet kan ha en viktig funksjon for annet biologisk liv i området, f.eks. slik tretopper har for måltrost, eller som reirplass for en sjelden fugleart. Også hensynet til naturmangfoldet i kulturlandskapet vil være sentralt.»
Dersom vilkårene i grannelova § 2 eller § 3 er oppfylt, vil man ha et krav på at naboen fjerner eller beskjærer treet. Selv om naboen ikke imøtekommer et rettmessig krav om fjerning/beskjæring av treet, kan man ikke ta seg selv til rette på naboens eiendom for å fjerne/beskjære treet. Dersom naboen ikke imøtekommer et fremsatt krav, må man gå rettens vei for å få gjennomført kravet om fjerning/beskjæring av treet.
Naboloven § 12 gir imidlertid naboen hjemmel til å kutte av deler av tre (f.eks. greiner og røtter) som stikker inn over eiendomsgrensen. Vilkåret er at den delen av treet som stikker over grensen, er til skade eller ulempe for naboen. Røtter som stikker over grensen og som er til skade eller ulempe, kan fjernes av naboen uten å varsle eieren av treet. Greiner som stikker over grensen til ulempe eller skade for naboen, kan bare fjernes dersom eieren ikke fjerner greinene innen rimelig tid etter han har fått varsel.
Grannegjerdelova regulerer når gjerder mellom eiendommer kan kreves fjernet
I grannegjerdelova § 7 heter det at eksiterende gjerder bare kan fjernes dersom «vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt».Det følger altså av bestemmelsens ordlyd at det avgjørende spørsmålet er om vedlikeholdskostnaden av å opprettholde gjerdet er større enn nytten som gjerdet representerer. Dette er en skjønnsmessig vurdering, der kostnadene til vedlikehold av gjerdet må holdes opp mot nytten som gjerdet representerer. I avveiningen mellom nytte og kostnad vil relevante momenter være type gjerde, gjerdets omfang, hvor enkelt vedlikeholdet lar seg gjøre, gjerdets alder og tilstand, hvilken eiendom det gjelder, estetiske hensyn og nytte av både økonomisk og ikke-økonomisk art, slik som å hindre innsyn. Dersom vedlikeholdskostnadene anses større enn nytten, vil man kunne kreve at det eksisterende gjerdet legges ned.
Det er verdt å merke seg at en hekk som er plassert i eiendomsgrensen og har funksjon som et gjerde, ikke reguleres av grannelova. Dette følger eksplisitt av grannelova § 3 andre ledd andre setning. En slik hekk reguleres av grannegjerdelova. Det følger av grannegjerdelova § 4 andre ledd at gjerdet, herunder også en hekk som fungerer som et gjerde, ikke kan gå lenger inn på naboeiendommen enn egen eiendom, og at den uansett ikke kan gå lenger inn på naboeiendommen enn 0,5 meter. Man kan selv klippe den delen av hekken som ligger innenfor egen eiendomsgrense, men det krever samtykke fra naboen dersom man også ønsker å klippe den delen av hekken som står på dennes eiendom.
Del på LinkedIn 
Del på Facebook 
