Hvis en landbrukseiendom eies av et dødsbo, må eiendommen overføres til en ny eier innen tre år etter at tidligere eier døde. Det er dødsboet som har ansvar for avdødes eiendeler og gjeld, og som skal sørge for at eiendommen blir overført i tide. Dette påvirker ikke hvordan andre eiendeler og verdier fordeles mellom arvingene.

Hva regnes som landbrukseiendom?

En eiendom regnes som landbrukseiendom når den har minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog.

Treårsfristen for overføring

Dødsboet må overføre landbrukseiendommen til ny eier innen tre år fra det tidspunktet hvor tidligere eier døde. Hvis vedkommende døde før loven trådte i kraft den 1. januar 2022, begynner fristen å løpe fra denne datoen. For eldre dødsboer betyr det at fristen gikk ut den 1. januar 2025. Dødsboet er ansvarlig for overføringen av eiendommen, og at overdragelsen blir tinglyst. Kommunen skal varsle dødsboet om fristen innen ett år etter dødsfallet, men fristen forlenges ikke hvis kommunen ikke varsler i tide. Kommunens varsel skal forklare hva som må gjøres for å overholde fristen, og hvilke konsekvenser det kan få om fristen ikke overholdes.

Kan fristen forlenges?

Fristen på tre år kan forlenges hvis det finnes spesielle grunner for det, i loven omtalt som «særlige grunner». Det er kommunen som avgjør om det er grunnlag for å forlenge fristen. Eksempler på særlige grunner kan være at arvingene har startet prosessen med å overføre eiendommen, men har opplevd forsinkelser utenfor deres kontroll. Uenighet mellom arvingene eller at arvingene ikke har fått med seg at det er en frist, regnes derimot ikke som gyldige grunner for å få utsatt fristen.

Hvorfor har vi denne regelen?

Hensikten med regelen er å unngå at landbrukseiendommer blir stående uten aktiv eier i lang tid. Landbrukseiendommer trenger en aktiv eier for at de skal driftes optimalt og utnyttes på best mulig måte. Reglene skal bidra til at jord- og skogbruksarealer brukes effektivt, og at eiendommer drives aktivt av mennesker som kan bidra til utviklingen i lokalsamfunnet. I tillegg er det et uttalt ønske at det skal legges til rette for at nye eiere kan kjøpe eiendommer og drive landbruk.

Hva skjer hvis fristen oversittes?

Hvis fristen oversittes, kan kommunen beslutte å selge eiendommen ved tvangssalg. Det skjer ikke automatisk, og vedtaket kan påklages. Etter at eventuelle klager er behandlet, kan kommunen sende saken videre til namsmannen, som tar saken videre til domstolen. Det er domstolen som til slutt avgjør om eiendommen skal selges ved tvangssalg.